Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

2023 har vært året absolutt ingenting har skjedd i fiskeri- og havbrukspolitikken. Etter at Arbeiderpartiet for to år siden overtok makten i Nærings- og fiskeridepartementet har det meste har stått på stedet hvil. Håpet er at endringer vil komme i 2024. Både en ny kvotemelding og en varslet ny havbruksmelding må gi næringen stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er ingen grunn til å lage noen revolusjon i fiskeri- og havbrukspolitikken.

Når året tikker ut, ender trolig eksporttallene på om lag 175 milliarder kroner. Aldri før har eksportverdiene nådd slike høyder. Det viser at norsk sjømatnæring bare blir viktigere og viktigere, men rekorden er ikke oppnådd fordi rammevilkårene er bedret, men på grunn av den svake kronekursen. Eksporten er på mange måter bloddopet. Det vil derfor bli interessant å se hvordan næringen reagerer når kronekursen normaliseres igjen.

I det perspektivet forventer vi en langt mer aktiv statsråd enn det vi har hatt de to siste årene. Alt tilsier at sjømatnæringen bør kunne vokse uavhengig av valutaen, men dessverre har vi hatt en politisk ledelse som knapt har vært jobb siden forrige stortingsvalg. Ikke en eneste sak har resultert i et vedtak i Stortinget. Dermed har verken villfisk- eller havbruksbransjen blitt gitt rammevilkår for videre vekst.

Vi tror og håper dette vil endre seg i 2024. Våre forventninger til den nye kvotemeldingen er at næringen får den forutsigbarheten den etterspør, og at rammevilkårene for både industrien og flåten sikres gjennom kloke og tverrpolitiske vedtak. Da nytter det ikke å komme med symbolpolitikk som skal tilfredsstille de grupperingene som roper høyest, og ikke det som næringen selv ønsker.

For havbruksnæringen er det behov for en langt mer offensiv reguleringspolitikk, som kan føre til lavere dødelighet, mindre sykdom og generell bedre fiskevelferd. Da må reguleringen endres fra dagens ensidige lakselus-fokus. Flere kriterier må inn i trafikklys-ordningen. Samtidig tror vi myndighetene må legge press på næringen for å få ned det totale CO2-avtrykket. Det innbefatter blant annet krav til transporten til markedene.

Vi har med andre ord store forventninger til den nye statsråden, Cecilie Myrseth (Ap). Med hennes kjennskap til næringen, bør det bli vei i vellingen. Hun må jobbe hardt for å ta igjen noe av det tapte. Sjømatbransjen vil bli viktigere og viktigere for nasjonen, og da må det føres en offensiv næringspolitikk som bidrar til mer vekst og utvikling. Det fortjener Norges nest største eksportnæring.