Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Denne ukens torskeforhandlinger mellom Russland og Norge er svært viktig for fiskerinasjonen Norge, men også for forholdet mellom Russland og Vesten. Det er etter hvert blitt den eneste åpne kanalen mellom de to partene, og torskeforhandlingene kan fremover bli enda viktigere som kommunikasjonskanal i et krigspreget Europa. Derfor er det avgjørende at forhandlingene løses på en god måte – både for torskebestanden og for Europas fremtid.

Havforskerne har allerede foreslått et torskekutt på 20 prosent. Den anbefalte kvoten er på 453.427 tonn, og utgjør knappe ti milliarder kroner i fangstverdier for norske fiskere. Det er med andre ord store verdier og en viktig fiskebestand de to partene skal forhandle om. Også for selve torskebestanden blir det viktig at partene blir enige om en fordeling.

Samtidig er russerne klare på at de er lei de norske havnerestriksjonene, og varsler nå at de vil utvikle egen verftsnæring på bekostning av norske verft. Frem til nå har russerne nemlig vært flittige brukere av både Kimek i Kirkenes og Hamek i Harstad. Mister disse to verftene russerne som kunder, vil det slå svært negativt ut for dem. Dette er likevel noe vi må tåle.

Etter vår mening har norske myndigheter nemlig vært for lite restriktive i forhold til russiske havneanløp. Norge burde strammet inn for russiske landinger for lenge siden. Altfor mange i landet har tjent for mye penger på at russertorsken landes i Norge, men samtidig forstår vi redselen for at russerne da vil svare med grep som går utover torskebestanden.

Russerne har allerede truet med å fiske torsken i egen sone. Der er den tradisjonelt vært mindre enn i norsk sone. Dette håper vi de norske forhandlerne påpeker er uholdbart, til tross for både uenighet og restriksjoner. Storpolitiske prinsipper må ikke gå ut over fiskebestanden. Det håper vi også russerne selv også innser.

Midt oppe i storpolitikken er det derfor utrolig viktig at partene blir enige om torsken. Vi har historisk sett klart å drive en bærekraftig forvaltning av bestanden, og håpet er at begge parter seg verdien av dette fremdeles. Forhåpentlig vil den åpne kanalen i nord også bidra til bedre dialog mellom partene. Det trenger verden.