Usikkerhet rundt både havdeling og kvotemelding gjør at mange i næringa er usikre på framtida.
– Når det kommer til havdeling, ser vi at det vil være behov for skreddersøm, sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran til Stortinget i februar.
Det har han nok rett i. Med skreddersøm sikter han antakelig til at det i enkelte områder kan være behov for lokalt tilpasset forvaltning av fiskefelt.
I forbindelse med budsjettforhandlingene på Stortinget i fjor høst ble SV og regjeringspartiene enige om at havdeling skulle på høring. Målet er å skjerme kysttorsken og minske konkurranse og konflikt mellom små og store fartøy.
Spørsmålet om hvem som skal få fiske hvor, har vært diskutert i næringa i alle år. Nå har framveksten av en moderne og effektiv stor kystflåte aktualisert denne diskusjonen igjen. Inni dette blandes kysttorsken, og det framstår uklart hva som egentlig er målet med myndighetenes forslag om havdeling.
Fiskeridirektoratet har foreslått at fartøy over 21 meter ikke skal få fiske innenfor grunnlinja i fisket etter torsk nord for 62-graden, og at fartøy over 28 meter ikke får fiske innenfor fire nautiske mil av grunnlinja i samme område.
Hvordan Fiskeridirektoratets forslag vil slå ut, er vanskelig å si med sikkerhet, men det er ikke tvil om at havdeling vil påvirke valgene fiskeflåten tar, særlig snurrevadflåten. Hvor de fisker, til hvilken tid på året og om de velger å fryse inn fisken om bord. Hva de gjør, vil definitivt også påvirke landindustrien, særlig i Finnmark, som etter hvert har blitt veldig avhengig av landingene til den største kystfiskeflåten.
Ingen vil nok bli helt fornøyde når avgjørelsen kommer. Men å ikke vite, er også frustrerende. Nå går næringen inn i den stille uken, med mange, store og uløste fiskerispørsmål på vent.
Skjæran har nok enda en vanskelig skreddersøm å sy når kvotemeldingen skal tråkles sammen og presenteres.
