Makrellstørje kan bli den nye gullgruven for deler av norsk fiskerinæring, og da gjelder det å få på plass et system for å markedsføre produktet. Uten skikkelig promotering blir den ikke solgt, og da er det få som ønsker å fiske den. Det er ingen tjent med, hverken fiskerne eller næringen. Vi forventer derfor at de pelagisk ansvarlige i Norges sjømatråd griper mulighetene og setter størje-utfordringen på dagsordenen.
Det var i 2014 norske myndigheter åpnet opp for fiske etter makrellstørje, og i de påfølgende årene økte forsøksfisket. Den norske kvoten på makrellstørje har tidoblet seg fra drøye 30 tonn i 2014 til 315 tonn i 2022.
Det er nå blitt et regulert fiske, men det kan virke som om deler av næringen ikke har fått med seg dette. Det hjelper nemlig ikke å fiske når det ikke er et apparat rundt som sikrer at størjen blir solgt.
Åtte notfartøy har fått tillatelse til å fiske makrellstørje i år, med fartøykvote på 30 tonn. 25 småskala kystfartøy kan også delta i årets størjefiske. Men flere fiskere forteller at de avventer å fiske makrellstørjen. De prioriterer makrellen istedenfor, fordi den vet de at de får solgt.
I år er den norske totalkvoten på 383 tonn. Det er en økning på 68 tonn fra fjoråret. Dessuten er det satt av 18 tonn til såkalt levendelagring av makrellstørje. Målet er å sjekke om det er potensial til å drive med levendelagring. Kvotenivået står fast frem til 2025.
Makrellstørje er en god matfisk som er svært populær, spesielt i det internasjonale markedet for rå fisk, til sushi og sashimi for, eksempel i Japan. Derfor har arten stor økonomisk betydning i de områdene fisken fanges. Én enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. Det er altså et stort økonomisk potensial i arten.
Problemet er likevel at det ikke er butikk i å drive med størjefiske fordi fiskerne ikke blir kvitt fisken. Norges sjømatråd gir heller ikke fiskerne mye håp i sitt ønske om å markedsføre arten, noe vi finner underlig.
Sjømatrådet bør se mulighetene i markedet, og bidra til at størjen kommer på listen over produkter som de skal markedsføre. Dette håper vi Sjømatrådet, gjennom den pelagiske markedsgruppen, nå tar initiativ til. Og da må de handle raskt. Det vil nemlig være helt feil å ikke satse på en så ettertraktet art.
Penger til havvind-forskning
I dag, fredag, kommer statsbudsjettet for 2024. Vi håper regjeringen setter av mer penger til å forske på konsekvensene av havvind. Opptil flere parter i havvind-bransjen, og andre omliggende bransjer, har bedt statsminister Jonas Gahr Støre bevilge flere hundre millioner til å forske på konsekvensene for andre dyrearter som fisk og sjøfugl. Før vi har dette på plass, bør ikke store nye havvind-felt åpnes.
