Norske fiskebåtredere selger gamle og pensjonerte fiskebåter til tvilsomme fiskerier og redere i andre deler av verden. Selgerne fraskriver seg alt ansvar ved at de ikke har kjennskap til hvem kjøperne er og norske myndigheter bryr seg knapt. I praksis medfører dette at gamle norske fiskebåter bidrar til mer ulovlig, urapportert og uregulert overfiske i verden. Norge burde hatt tiltak som hindrer norske fiskere fra å tjene penger på andres ulykke. Økt bruk av kondemneringsstøtte kunne vært løsningen.
Det er Støttekomitéen for Vest-Sahara, Fellesrådet for Afrika og Naturvernforbundet som har utarbeidet rapporten, som viser at 47 eldre og store norske fiskebåter har endt i det rapporten kaller «tvilsomme» fiskerier utenfor kysten av Vest-Afrika. Rapporten avslører rett og slett «Texas-lignende forhold» når båtene selges.
Det er ingen kontroll rundt salgene. Det gjøres heller ingen vurderinger av kjøperne. På den bakgrunn mener Støttekomitéen at selgerne burde ta et langt større ansvar for hvor båtene havner. Dagens praksis har nemlig direkte negativ innvirkning på hvordan verdens fiskerier drives, noe fiskerinasjonen Norge ikke kan være bekjent av, mener støttekomiteen.
Det har de siste årene vært satt søkelys på at gamle norske båter skrotes i Sør-Asia. Det som skjer i Afrika er ikke ulikt situasjonen i Asia, det eneste er at båtene brukes i tvilsom drift mens båtene i Østen ender som et vrak på en øde strand. Støttekomiteen utfordrer regelverket med tanke på livssyklusen for norske fiskebåter. I dag er det nemlig ingen krav til skroting av gamle båter – eller for den del kontroll ved et eventuelt salg.
Redere Fiskeribladet har vært i kontakt med mener utviklingen er bekymringsfull, og at det er uheldig at pensjonerte fiskebåter blir brukt i overfiske og illegalt fiske. Dette er viktig å få en slutt på, og viser at norske myndighetene har et større ansvar enn det de tar. Ikke minst med tanke på at en ny kvotemelding kan føre ytterligere strukturering og avskiltning av båter.
Fremover vil økt strukturering fører til flere overflødige båter. Flåten er også under stadig fornying. Det er derfor behov for å på plass et regelverk som hindrer at Norge bidrar til dårlig forvaltning av fiskebestandene. Det nytter ikke at vi skryter av en bærekraftig forvaltning i norske farvann, når vi på samme tid fører en politikk som medvirker til det stikk motsatte andre i deler av verden. En bedre kondemneringsordning, som stimulerer til opphugging, ville hindret en slik uheldig utvikling.
