Regjeringen åpner for stor satsing på nye næringer som skal foregå på havet eller havbunnen. Samtidig kutter de budsjettet til Havforskningsinstituttet, som er det aller viktigste forskningsmiljøet for livet i havet. Vet ikke det ene departementet hva det andre gjør?
Havforskningsinstituttet forsker på arter som gir oss mat på den mest miljøvennlige og bærekraftige måten, bare vi forvalter dem rett. De forsker på effekter av klimaendringene og fiskens vandringsmønster. På fiskearter vi knapt vet noe om. Listen er lang. Derfor er det ikke til å tro at regjeringen kan ta sjansen på å skjære ned på kunnskapsinnhentingen når presset for å utnytte enda mer av havets ressurser bare øker.
Kunnskapsgrunnlaget for havets helse, må økes, ikke bremses.
Denne uken ble det kjent at Havforskningsinstituttet blir nødt til å kutte enda mer enn det som kom fram i høst. Da ble det kjent at rederidivisjonen og driften av forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» fra neste år tas ut av drift og 28 arbeidsplasser forsvinner. I tillegg må 120 millioner kroner kuttes i resten av virksomheten. Til sammen 170 millioner kroner skal instituttet «spare».
Overføringene fra Nærings- og fiskeridepartementet er i år lavere på grunn av strammere statsbudsjett. I tillegg blir en svært høy prisvekst på strøm og bunkers lite kompensert over statsbudsjettet.
Det er selvsagt penger det står om, og frykten for å røre de enorme oljepengene som renner inn i statens inntekter.
Altså må man se på fordelingen av budsjettpengene. På vestlandet legges det opp til å videreføre arbeidet med reguleringsplaner for Hordfast, som skal gjøre det mulig å kjøre ferjefritt mellom Bergen og Stavanger. Det koster milliarder bare å forprosjektere. Kanskje burde heller disse pengene omdisponeres til å forske på havet, og la den elektrifiserte ferjen fortsette å gå på fjorden.
Uavhengige forskningsinstitusjoner er viktigere enn noen gang. Hvis vi vil utdanne forskere i framtiden, må det finnes muligheter for dem å få jobb.
