Høyres landsmøte sa i helgen nei til grunnrenteskatt på oppdrett. Sjømat Norge og Sjømatbedriftene var raskt ute med å gratulere med vedtaket.
Nå gjelder det for Høyre å holde på det høye tallet fra de siste meningsmålingene. Til høstens kommunevalg, og deretter til neste stortingsvalg.
Høyre foreslår en annen skatt, bare ikke denne skatten. Det skal bli interessant å se hvor symbolsk lav skatten næringen ønsker velkommen, vil bli. Vestland Høyres, Ove Trellevik, mener årsmøtet burde avvist en ny skatt på havbruksnæringen. Til Bergens Tidende sa han at næringen bidrar i søkk og kav allerede og viste til produksjonsavgiften som ble innført fra 2021. Produksjonsavgiften er en avgift per produsert laks og gir staten inntekter på rundt 500 millioner kroner årlig.
Hvor høye inntekter grunnrenteskatt på havbruk vil gi, er det uenighet om. Regjeringens anslag er mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner, årlig. Næringens anslag er rundt 13 milliarder kroner. Høyre
At en grunnrenteskatt vil hindre investeringer, er næringens største argument for å droppe skatten. Flere selskaper har vist til eksempler på investeringer som er satt på vent. I NOU 2019:18 konkluderer flertallet i utvalget med at det er grunnlag for en overskuddsbasert grunnrenteskatt i havbruk. En rapport fra Frischsenteret viser at en grunnrenteskatt kan utformes slik at det ikke går utover investeringslysten og det er mulig dagens forslag må endres. Men derfra til å skrote grunnrenteskatt, er en stor forskjell.
Laksenæringen ønsker å forhandle om sitt eget skattenivå. Høyre sier ja til det. Vindkraftnæringen er heller ikke fornøyd med forslaget om grunnrenteskatt og er godt i gang med sin lobbyvirksomhet for å slippe skatten. Med liknende argumenter som de laksenæringen bruker.
Da grunnrenteskatt på petroleumsnæringen ble innført, kom oljeselskapene med uttalelser om at de vurderte sin framtid på norsk sokkel. Vi skal være glade for at politikerne ikke lot seg skremme. Et nesten enstemmig storting gikk inn for forslaget.
Hadde motstanderne av petroleumsskatten klart det, ville det norske samfunnet sett annerledes ut.
Politikere bør ikke la seg presse av aktørene med størst lommebøker og mest aggressiv lobbyvirksomhet når de skal utforme sin politikk. Da svekker vi demokratiet.
