Fiskerne mener de har dårlig rettssikkerhet når Fiskeridirektoratet både gir bøter og er klageinstans dersom det er for store avvik mellom den fangsten fiskerne melder inn, og vekta til landanleggene.
Under Fiskeribladets SjømatPulsen forrige uke antydet fisker Morten Refsaas at det kan være på land feilen ligger. Før jul avdekket Justervesenet flere avvik da de kontrollerte 30 fiskemottak innen hvitfisk og åtte innen pelagisk fisk i Nord-Norge.
Det ble avdekket 23 større mangler og 46 mindre mangler eller pålegg innen hvitfisk. Sju av de åtte pelagiske anleggene hadde avvik på sine vekter. De viktigste feilene var veiefeil eller bruk av måleutstyr som ikke er godkjent. Så svaret på Refsaas’ spørsmål er ja, det kan være at feilen ligger på land.
Det er derfor på sin plass å utfordre myndighetene på hvorfor man umiddelbart antar at det er fiskerne som har meldt inn feil, når feilen like gjerne kan ligge på landanleggene.
Om en fisker melder inn 1000 kilo og det viser seg at det kanskje er 1200, er det da riktig å konkludere at vedkommende hadde tenkt å stikke unna 200 kilo?
Selvsagt er det tilfeller der feil rapportering er bevisst, begreper som storhundra og svartsalg er velkjent. Er det kontrollør på kaien og dette blir oppdaget, er det som oftest fisker som også da må ta støyten.
Å anslå hvor mye fangst man har om bord, enten fangsten er stor eller liten, kan være komplisert. Enten man fisker mange arter, eller bare en art og pumper fisken rett i tanker om bord.
Fiskere får etter hvert erfaring med å estimere hvor mye de har om bord, men selv de mest erfarne kan bomme. Det er ikke vanskelig å forstå at fiskere ikke vil bli «tatt» for en kriminell handling som på ingen måte var intensjon.
Da velger fisker kanskje heller betaler boten, enn å gå til sak mot det samme Fiskeridirektoratet som ila boten.
Fiskere har meldt at deres rettsvern er dårlig ivaretatt på grunn av denne ordningen. Derfor bør myndigheten se nærmere på om det kan være andre måter å drive kontroll med ressursene på.
