Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Torskeoppdrett kan bli den nye gullgruven i sjømat, og går alt etter planen, blir det om få år eksportert like mye oppdrettstorsk som villfanget fra Norge. Det største selskapet, Ode, har alene et mål om å produsere halvparten av neste års norske torskekvote på 212.000 tonn. Dette viser hvor stor den nye næringen kan bli. Helårig produksjon vil kunne føre til generell høyere fiskepris, noe resten av villfisknæringen også vil nyte godt av.

Fiskeribladet har nylig kartlagt alle torskeoppdrettsplanene på kysten, og det viser seg at 17 selskaper har søkt om 43 tillatelser. Selskapet Ode, tidligere Gadus, er definitivt størst og har flest søknader inne. I 2030 er ambisjonene til Ode å produsere 100.000 tonn. Også selskapene Norcod og Kime Akva har store planer om vekst. Det er ideelt for satsingen at den skjer parallelt med at torskekvotene er på vei ned.

Erfaringene med torskeoppdrett fra tidligere er dårlig. Det var nærmest en fiasko, og mange har friskt i minne de store økonomisk tapene forrige gang det ble prøvd ut. Nå ser det derimot ut som om næringen har løst de største biologiske utfordringene, og dermed er i stand til å produsere mye fisk lønnsomt. Samtidig vet vi at bransjen har problemer med rømming, gyting og sykdom, og det kan fort bremse de mest offensive visjonene.

Ønsket om å gjøre torsken til et helårsprodukt ved hjelp av oppdrett, er godt nytt for hele den norske sjømatnæringen. Stabile leveringer gjennom hele året kan skape en helt annen etterspørsel og interesse for torsken enn om det kun er villfisk som skal ut midt på vinteren.

En slik utvikling vil kunne skape en generell høyere etterspørsel og vil igjen kunne sikre at torsk blir en mer naturlig del av forbruket året rundt. Det kan også bidra positivt til industrien på land, og dermed sikre flere helårige arbeidsplasser.

Samtidig er det viktig at bransjen løser problemene sine. En for rask ekspansjon kan utfordre biologien og øke spredningen av sykdom. Siden oppdrettstorsken rømmer og blander seg med de ville bestandene, utgjør de en reell trussel mot den ville fisken. Spesielt er det farlig for den truede kysttorsken. Næringen må derfor reguleres strengt fremover.

Vi tror likevel torskeoppdrett hører fremtiden til, ikke minst som et supplement til villfisken. Men næringen må blir styrt slik at det er på sommer og høst fisken slaktes og sendes ut i markedene.