Norsk myndigheter håper på bedre markedsadgang for norsk fisk i EU, men vil verken blande inn norske tollgrenser på landbruksvarer eller kvotefordeling i fiskeripolitikken i forhandlingene. Regjeringen holder fast på at markedsadgang må behandles separat, og mener at det er uholdbart at Norge har høyere toll på sjømat enn en rekke andre land i verden. Vi forstår det norske ønske, men tror det er nokså naivt å tro på lavere tollsatser uten å ville gi EU noe tilbake.
Norge skal nå forhandle med EU om framtidige tollsatser. EU-landene er nemlig det største markedet for norsk sjømat, og per i dag går mer enn en fjerdedel av all norsk sjømat til EU. Prinsippet i tollpolitikken til EU er at jo mer produktene er bearbeidet i Norge, jo høyere er tollen inn i EU.
For eksempel ilegges hel, fersk laks to prosent toll, mens røkt laks møter 13 prosent toll i EU. For hvitfisk varierer tollgrensene fra 7,5 til 12 prosent. Samtidig er det tollfrihet på noen pelagiske produkter deler av året. Begrunnelsen for de høyere tollsatsene er todelt. For det første vil EU verne egen fiskerinæring, for det andre sikre arbeidsplassene i bearbeidingsindustrien i EU.
Norsk sjømatnæring har lenge kjempet for bedre adgang, og blant annet har Sjømat Norge mer eller mindre lovet hjemflagging av tusenvis av arbeidsplasser dersom tollsatsene reduseres eller fjernes.
I dag skaper nemlig norsk sjømat minst 20.000 arbeidsplasser i EU, og det er etter vår mening lite realistisk å tro at EU er villig til å senke tollen på norsk fisk slik at det går utover disse jobbene. Skal et slikt tollkrav innfris må Norge være villige til å gi noe i retur, enten det er snakk om bedre markedsadgang for EU-produkter i Norge eller kvoteandeler i fiskeripolitikken.
EU har tidligere krevd lavere ostetoll, noe en rekke norske regjeringer har sagt nei til. Norske myndigheter har ikke ville gjøre noe med landbrukstollen. Etter vår mening er dette underlig når vi vet hvor mange arbeidsplasser sjømatindustrien kan skape her hjemme.
Vi tror heller ikke Norge kommer utenom å gi innrømmelser i kvotepolitikken. I årevis har fordelingen av både hvitfisk og pelagisk skapt konflikter med EU. Med Senterpartiet i maktposisjon vil det dessverre aldri bli aktuelt med lavere landbrukstoll. Da står vi igjen med innrømmelser på kvotepolitikken. Spørsmålet er om norske fiskere vil gi bort mer sild eller torsk til EU mot at laksenæringen skal få bedre markedsadgang. Vi tviler på at landets fiskebåtredere vil gi laksenæringen dette.
