Hvordan skal norsk fisk skape flere industriarbeidsplasser på land? Det vil bli et av de store politiske spørsmålene den kommende vinteren når den nye kvotemeldingen skal behandles. Det er på tide fiskeripolitikken dreies i en retning der vi ser mer helhetlig på rammevilkårene, og ikke bare tar hensyn til flåtens primære behov og krav. Spørsmålet er likevel om politikerne våger å ta upopulære, men nødvendige valg?
Rett over nyttår kommer den lenge bebudede kvotemeldingen, en rapport det er store forventninger til både i flåteleddet og hos industrien på land. Blant annet håper fiskeindustrien at meldingen gir dem bedre rammevilkår på bekostning av fiskerne.
I et intervju med Fiskeribladet krever Sjømat Norge-topp Stine Akselsen nøytrale markedsplasser og at industrien får innpass i salgslagenes styrer. Hun forventer at flere av punktene fra industrimeldingen inkluderes i det fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) kommer med i januar.
Det er en forventning vi deler, men vi er samtidig redde for at Myrseth ikke våger å følge opp industriens behov. Er hun villig til å utfordre flåtemakten? Å ikke ta aktive grep som sikrer industriens behov og gir økt verdiskapning på land, vil være en tapt mulighet for varig endring. Vi frykter også dette er siste politiske mulighet til å vedta en politikk som sikrer at fisken gir økt totalverdi for nasjonen.
Industrimeldingen, som kom i mars 2022, pekte på behovet for markante endringer. Rapporten inkluderte en liste med over 32 ulike tiltak som kan snu den negative utviklingen. Utvalget mente blant annet at politikerne måtte våge å se på førstehåndsomsetningen og kvoteeiernes inntog i industrien.
I dag eksporteres rundt to tredje deler av den norske sjømaten ubearbeidet. Halvparten av hvitfisken går ut av landet uten bearbeiding, en andel som er økende. Mer bearbeiding her hjemme gir ikke bare et potensial for økt verdiskaping og mer helårig sysselsetting, det er også et klima- og miljøtiltak.
Skal vi fortsatt ha sysselsetting på land, er det på tide at politikerne bidrar til helårig arbeidsplasser. Da er jevn råstofftilgang nøkkelordet for hele bransjen. Og for å få det til, må det gjøres vedtak som griper direkte inn i flåteleddets primære behov. Alternativt vil Norge forbli en ren råvareleverandør.
Skal fiskerne fortsatt ha full kontroll, må politikerne være ærlige nok til å si at de prioriteres. Eventuelt kan de konkludere med at noen regler fra forrige årtusen faktisk er utgått på dato. Tiden er nemlig overmoden for å se på lover og forskrifter som ble innført da maktforholdene i næringen så helt annerledes ut enn det de gjør i dag.
