Debatten rundt de leveringspliktige trålerne har den senere tiden nådd nye høyder, og flere aktører i villfisknæringen mener fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) må sørge for en omfattende omlegging av kvotesystemet til fordel for kystflåten. Debatten blir dessverre vel enkel, for faktum er at norsk villfisknæring trenger begge flåtegrupper. Samtidig er det behov for å skjerpe reglene slik at fisken bidrar til økt aktivitet på land.
Det er industritopp Steinar Eliassen i Norfra som har dratt i gang debatten, en diskusjon som har hardnet til jo flere leserinnlegg som har kommet. Eliassen utfordrer både Lerøy Seafoods og Nergård, og mener kort fortalt at leveringspliktene omgås, noe som avvises av de tillitsvalgte i Lerøy.
Kvotene burde vært overført til kystflåten, er Eliassens raske konklusjon. Vurderingen er nok ikke så gjennomtenkt som Eliassen gir uttrykk for, for enten Eliassen liker det eller ikke, kan denne delen av flåten bidra positivt for industrien den delen av året når kystflåten ikke er på jobb. Men Eliassen har rett i én ting, kravene om levering må overholdes.
Det var tidligere fiskeriministeren Svein Ludvigsen (H) som endret leveringsplikten til en såkalt tilbudsplikt. I praksis betydde det at trålerne ikke lenger trengte å levere til et definert industrianlegg, men kun tilby industrien fisken.
Enkelte mener dette har ført til at trålernes egne industrianlegg har tilbudt så høy pris på fisken at de har utkonkurrert resten av industrien. Deretter har fisken blitt landet hos Nergård og Lerøy Seafood, og mye har gått frossen og ubearbeidet ut i markedet. Denne kritikken er likevel for enkel, siden flere andre aktører også har bidratt til å presse prisene opp.
Uansett hva vi måtte mene om pliktene, trål- versus kystflåte og lokal sysselsetting, er det ikke vanskelig å slå fast at altfor mye av den norske fisken går ubearbeidet ut i markedene. Det er uholdbart at den ikke skaper større aktivitet på land, men samtidig er det illusorisk å tro at kystflåten alene kan løse dette.
Når kystflåten allerede står for 70 prosent av torskekvotene, burde det vært fisk nok til å holde folk i jobb. Likevel skjer ikke det. Trålflåten er samtidig viktig for å sikre at fisken tas i de deler av året den er langt til havs, i områder kystflåten ikke kan operere i. Samtidig er det et problem pliktsystemet er så uthulet at det i realiteten ikke fungerer.
Når Myrseth leverer den nye kvotemeldingen i januar, må den inkludere nye tanker rundt trålpliktene. Alternativt må pliktsystemet avvikles. Skal hun lykkes med å skape sysselsetting, må uansett mer av fisken landes og bearbeides i Norge.
