Myndighetene har i mange år jobbet med å få bedre kontroll med fisken fra den kommer fra havet til den ender på tallerkenen.
Nye ministre har lansert nye systemer, satt ned utvalg og kommet med erklæringer om hvordan man skal få slutt på fiskekriminalitet. I vår gikk debatten etter at Økokrim utpekte fiskerinæringen som et satsingsområde. I årets trusselvurdering mente Økokrim fiskerikriminalitet er en av de største truslene mot velferdsstaten. De viste til systematisk under- og feilrapportering ved landing av fisk og skalldyr i Norge.
Fiskeriministeren svarte med å melde at departementet har laget en ny seksjon som skal jobbe med forebygging av fiskerikriminalitet og følge opp reformen av ressurskontrollen.
Reformer, nye seksjoner og digitalisering er vel og bra. Men så lenge man ikke fortsetter kontrollsystemet på kaikanten, virker det ikke. Hele fiskeflåten har fått pålagt krav om dyrt kontrollutstyr om bord for å få slutt på fiskekriminalitet. Fisket skal kunne spores og alt som kommer opp havet skal meldes inn til FMC, fiskeriomvåkningsentralen ved Fiskeridirektoratet. Men kontrollen stopper i dag på kaikanten.
De som vil jukse, finner fort smutthull om det aldri viser seg en kontrollør på kaikanten. Vi hører historier om fiskere som blir presset av fiskekjøper til å melde så nær grensen for tillatt slingringsmonn som mulig, for å selge resterende fangst svart. Vi hører om fiskere som ikke får levere, dersom de ikke går med på denne dealen. Men vi hører også om fiskere som går til andre mottak, dersom de ikke får det som de vil.
For fiskerne føles det urimelig at kontrollsystemet foreløpig bare gjelder dem. Mens konkrete planer for kontrolltiltak fremdeles ikke er på plass. Inntil også landsiden er underlagt tilsvarende kontrollsystem som fiskerne, vil ikke ressursovervåkningen fungere så godt som både myndighetene og næringen ønsker.
Automatiske veiesystemer er rett rundt hjørnet, skrev Fiskeribladet i fjor sommer. Det vil si at all fangst veies fra den havner i karene, til den kommer ut ferdig produsert, inkludert biprodukter. Inntil automatiske veiesystemer og videre kontrolltiltak er på plass, må kontrollørene rett og slett vise seg litt oftere. De må også komme uanmeldt. Ikke bare i merkede kontrollfartøy. Det er noe både fiskere og landindustrien ønsker seg. Og noe også regjeringen har sagt at de vil i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil: Forbedre fiskerikontrollen, herunder sikre mer kontroll på kaikanten.
La oss håpe det ikke går en ny sommer, høst, vinter og vår uten at noe skjer.
