Norsk fiskeindustri ønsker at den omstridte torskebonusordningen fortsetter. Dette er ikke fiskerne enig i. Å sikre en lengre torskesesong, samt at industrien får stabil tilførsel av råstoff, er svært viktig. Dessverre kan det virke som om mange av fiskerne ikke klarer, eller vil se dette. Vil fiskerimyndighetene fortatt ha landindustri, må fiskeriministeren Bjørnar Skjæran (Ap) derfor videreføre bonusordningen.
Ordningen med kvotebonus for levendelagring ble innført i 2008. Formålet var å stimulere flåten til å levere mer torsk til levendelagring. I 14 år har dermed en liten andel av torskekvoten blitt satt av til fartøy som driver med levendelagring av torsk. Ordningen skulle etter planene avsluttes i 2024. I praksis har politiske myndigheter hørt mer på fiskerne enn industrien i denne saken.
Kvotebonusen har lenge vært omstridt. Både avsetningen og størrelsen har de siste årene blitt trappet ned. Samtidig har interessen for denne typen fiske falt dramatisk i flåteleddet. Nå presser imidlertid torskebedriftene i klyngen Cod Cluster på for at ordningen skal videreføres.
Fiskeriministeren behandler for tiden den nye industrirapporten, som har som mål å styrke fiskeindustrien. Mener statsråden alvor med på ta vare på aktiviteten på land, må det tas i bruk tiltak for å sikre bransjen bedre levevilkår.
Flere aktører i industrien mener nedtrapping og avskaffelse av kvotebonusordningen vil føre til den sikre død for de som driver med levendelagring. De ber derfor den nye ministeren ta affære og hindre en avskaffelse. Dette synspunktet deler vi.
Torskenæringen har alltid vært preget av store volum og kort fangsttid mens markedet generelt har etterspurt fersk fisk året rundt. Levendelagring har motvirket dette og også sikret industrien bedre rammevilkår for helårig drift. Dersom myndighetene tar livet av levendenæringen ved å fjerne kvotebonusen, går vi med ryggen inn i fremtiden.
Den nye fiskeriministeren bør derfor ikke fjerne dagens ordning. Å stimulere til økt sysselsetting året rundt, kombinert med muligheten til å tilby markedet fersk fisk større deler av året, er fremtidsrettet. Her bør industriens og storsamfunnets behov trumfe fiskeriorganisasjonens egeninteresse.
