Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Denne uken foregår det flere viktige fiskeriforhandlinger om bestander vi deler med andre kyststater.

De siste to årene har Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland vært uten avtale om makrell, NVG-sild, kolmule, felles pelagiske bestander i Nordøst-Atlanteren. Det har ført til at landene har satt sine egne kvoter, og at det er blitt fisket over de anbefalte kvoterådene de siste to årene.

Uenigheten har vært størst rundt makrell. Utfordringene startet da Storbritannia gikk ut av EU og ikke var fornøyd med avtalen knyttet til fiskebestander de har delt med EU. Norges standpunkt har vært at EU og Storbritannia bør dele på kvoten EU tidligere hadde. Det har ikke Storbritannia gått med på fordi de mener de da kommer dårligere ut.

Uenigheten har ført til at landene har satt sine egne kvoter, og fisket makrellen der de har hatt lov til å fiske. Så langt i år har den norske flåten tatt rundt 87 prosent av makrellen i norsk sone. Tidligere har Norge fisket det aller meste i britisk sone, fordi makrellen da er på sitt beste.

Uten soneavtale har flåten brukt mer drivstoff på å lete etter makrell der de har anledning til å ta den. Dermed har ikke makrellen alltid blitt tatt når den er på sitt beste. Begge deler er uheldig for miljøet.

I år har Norge satt en kvote på 35 prosent av anbefalt samlet fangst på 782.066 tonn. Basert på sonetilhørighet, eller hvor mye av makrellen som oppholder seg i norsk farvann. Norge ønsker å beholde denne andelen og mener å kunne vise til både fangstdata og sonetilhørighet.

Problemene startet med Brexit. Det er like fullt alle parters ansvar å komme til en avtale som sikrer et ansvarlig uttak av ressursene. Det bør alle kyststatene ta med seg inn i forhandlingene.

Hvis alle vil ha mer, og ingen vil gi fra seg noe, er det ingen sjanse for enighet.

Denne uken samles også den norsk – russiske fiskerikommisjonen for å fastsette totalkvoter for fangst på om torsk i nord, lodde, hyse, blåkveite og snabeluer i Barentshavet, felles fiskebestander i Barentshavet. Kvotene skal fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland.

Anne-Kristin Jørgensen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, har tidligere sagt til Fiskeribladet at det tidvis har vært et visst press fra russisk side på å sette høyere kvoter enn det forskerne har anbefalt.

Neste års kvoteråd for torsk ble tidligere i høst satt ned med 20 prosent. I mange år har torskekvotene vært eventyrlige. Den tiden er forbi og da er det ekstra viktig at begge parter strekker seg langt for å få til en avtale.