Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Vi har bak oss en rekordvarm sommer, de den ene varmerekorden er blitt avløst av en den andre. Den globale oppvarmingen vil føre til høyere havtemperaturer, som igjen vil slå svært negativt ut for de fiskebestandene. Effekten på torskebestanden kan være kompleks, og utviklingen vi har sett de siste årene kan bli begynnelsen på en varig endring. Torsken kan derfor også bli langt viktigere i den internasjonale politikken.

Torsken kan respondere på varmere havtemperaturer ved å endre sitt vandringsmønster. Dette kan resultere i at torskebestanden beveger seg nordover eller til dypere og kjøligere områder for å finne optimale temperaturforhold. Dette kan potensielt påvirke fiskerier og forvaltningspraksis. Dette ser vi allerede tendenser til, og hva skjer når torsken flytter seg stadig nærmere russisk sone?

Høyere vanntemperaturer kan påvirke gyting og reproduksjon av torsken. Det kan føre til endringer i gyteområder og gyteperioder, og det kan påvirke overlevelse og rekruttering av yngel. Dette kan ha betydelige konsekvenser for torskebestandens langsiktige helse og overlevelse. Utviklingen kan også gjøre arten mer sårbare for sykdommer og parasitter. Dette kan redusere overlevelse og generell helse i torskebestanden.

Varmere havtemperaturer kan påvirke tilgjengeligheten av næringsstoffer og matkilder for torsken. Dette kan indirekte påvirke torskebestanden ved å redusere matforsyningen og påvirke fiskens vekst, kondisjon og overlevelse. Når vi samtidig beskatter lavere ned i næringskjeden kan det få dobbelt virkning.

Endringer i havtemperaturer kan også påvirke fordelingen av andre marine arter som torsken konkurrerer med om mat og leveområder. Dette kan føre til økt konkurranse og endring i økosystemdynamikken, noe som kan påvirke torskenes evne til å finne nok mat og opprettholde en sunn bestand.

Denne utviklingen har allerede norske norske fiskere og industri fått føle på kroppen. Bestanden er ikke bare på retur i størrelse, men også truet av de endringene som nå skjer i havet. Dette kan fort få betydning for sysselsettingen langs kysten, og de politiske forhandlingene internasjonalt.

Når mer av torsken gyter lenger nord og øst, vil russerne kunne gjøre større krav på kvotene. Når det politiske klimaet samtidig er blitt kaldere, så vil torsken bety mye mer i samspillet med naboen i øst. Derfor har enkelte forskerne dessverre rett når de ser for seg arten blir mer viktig enn bare å være en fisk. Torsken er i ferd med å bli storpolitikk.