Fiskeribladet mener: For enkel sjømatkritikk. Vi kan ikke alene leve av fisk og sjømat.

Meldingen skal gjøre Norge forberedt på eventuell ny krise, eller enda verre en krig. Den handler ikke om en enkelt sektor, men inneholder tiltak som berører hver enkelt av oss, offentlig sektor, næringslivet og alle sektorer. Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonen sine hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak.

For matsektoren er anbefalingen klar, nemlig at målet er å ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030, samtidig med at beredskapslagring av matkorn for tre måneder må på plass innen 2029. I rapporten kommer det ikke fram hva norsk sjømatproduksjon bidrar til, selv om norsk sjømat gir 40 millioner daglige måltider.

Av all sjømaten som landes og produseres i Norge eksporteres 95 prosent til andre land, produkter som kan brukes i Norge dersom en krise oppstår. Dette viser at det ikke er i sjømatsektoren problemene er.

Det er derfor forståelig at rapporten setter et sterkere søkelys på den delen av matproduksjonene som er mangelfull. I Norges tilfelle er det landbrukssektoren.

Selv om fisk og sjømat er viktig i beredskapen, er det behov for et variert kosthold. Da må kritikerne av rapporten tenke større enn bare hva sjømatsektoren alene kan bidra til. Vi kan nemlig ikke alene leve av fisk og sjømat.

Et annet perspektiv som kritikerne utelater er at den norske lakseproduksjonen eksempelvis er svært avhengig av importert fôr eller fôringredienser.

Dette viser at det blir altfor enkelt å kritisere selvforsyningsdebatten for manglende fokus på sjømat. En beredskapsrapport må se på helheten, og sørge for at nasjonen tar grep der det er behov for forbedring. Det er i dag i landbruks- og ikke i sjømatsektoren.