Fiskeribladet mener: For enkel sjømatkritikk. Vi kan ikke alene leve av fisk og sjømat.

Totalberedskapsplanene får av sjømatsektoren kritikk for å unnlate sjømaten når vi snakker om selvforsyning. Kritikken blir for enkel, siden behovene for å øke produksjonen er størst i landbrukssektoren – ikke i sjømatsektoren. Vi kan ikke leve av fisk alene, mener Fiskeribladet.
Totalberedskapsplanene får av sjømatsektoren kritikk for å unnlate sjømaten når vi snakker om selvforsyning. Kritikken blir for enkel, siden behovene for å øke produksjonen er størst i landbrukssektoren – ikke i sjømatsektoren. Vi kan ikke leve av fisk alene, mener Fiskeribladet.Foto: Aleksander Nordahl
Regjeringen la i begynnelsen av januar fram den nye totalberedskapsmeldingen, som blant annet ser på matberedskapen i Norge. Rapporten har fått mye kritikk for å ha et ensidig fokus på behovet for å øke landbruksproduksjonen, og i mindre grad poengtere at den norske sjømaten bidrar positivt til selvforsyningsgraden.

Meldingen skal gjøre Norge forberedt på eventuell ny krise, eller enda verre en krig. Den handler ikke om en enkelt sektor, men inneholder tiltak som berører hver enkelt av oss, offentlig sektor, næringslivet og alle sektorer. Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonen sine hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak.

For matsektoren er anbefalingen klar, nemlig at målet er å ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030, samtidig med at beredskapslagring av matkorn for tre måneder må på plass innen 2029. I rapporten kommer det ikke fram hva norsk sjømatproduksjon bidrar til, selv om norsk sjømat gir 40 millioner daglige måltider.

En Menon-rapport fra 2024 viser at sjømaten alene kan dekke 76 prosent av vårt behov. Den norske fiskeflåten tar på land rundt 2,5 millioner tonn fisk hvert år. I tillegg kommer produksjonen fra havbruksnæringen, hvor volumet er økende og nå er rundt 1,5 millioner tonn.

Av all sjømaten som landes og produseres i Norge eksporteres 95 prosent til andre land, produkter som kan brukes i Norge dersom en krise oppstår. Dette viser at det ikke er i sjømatsektoren problemene er.

Det er derfor forståelig at rapporten setter et sterkere søkelys på den delen av matproduksjonene som er mangelfull. I Norges tilfelle er det landbrukssektoren.

Selv om fisk og sjømat er viktig i beredskapen, er det behov for et variert kosthold. Da må kritikerne av rapporten tenke større enn bare hva sjømatsektoren alene kan bidra til. Vi kan nemlig ikke alene leve av fisk og sjømat.

Et annet perspektiv som kritikerne utelater er at den norske lakseproduksjonen eksempelvis er svært avhengig av importert fôr eller fôringredienser.

I en krise er det begrenset inntil åtte uker hvor lenge oppdrettsfisken kan leve uten mat. Etter den tid vil trolig laksen få en mindre rolle i matvareberedskapen.

Dette viser at det blir altfor enkelt å kritisere selvforsyningsdebatten for manglende fokus på sjømat. En beredskapsrapport må se på helheten, og sørge for at nasjonen tar grep der det er behov for forbedring. Det er i dag i landbruks- og ikke i sjømatsektoren.

(Vilkår)
Publisert 7. March 2025, kl. 06.17Oppdatert 7. March 2025, kl. 06.17
TotalberedskapsmeldingenselvforsyningsgradSjømatlandbruk