Norsk fiskeri- og havbruksnæring holder liv i norsk verftsindustri, viser ferske ordrereservetall som Fiskeribladet har samlet inn for norske nybyggprosjekter. Fiskeri og havbruk skal alene bygge båter for 22 milliarder kroner de neste årene, noe som forteller hvor fremoverlent denne bransjen er. Det viser også hvilke ringvirkninger næringen skaper, noe som bør få norske politikere til å tenke seg om før de skattlegger næringen i hjel. Norsk leverandørindustri er nemlig helt avhengig av en investeringsvillig sjømatnæring.
Inkluderes planlagte Kystvaktskip i ordrereservene er det snakk om investeringer på om lag 30 milliarder kroner. Det er registrert 175 båter i sektoren under bygging eller i ordre. Da er ikke Havforskningsinstituttets to nye forskningsfartøy, samt Kjell Inge Røkkes «Rev Ocean», inkludert i oversikten.
Svært mange i fiskerinæringen er byggekåte, men det er aktiviteten i havbrukssegmentet som utpeker seg. Det skal bygges brønnbåter for 10,5 milliarder kroner. 20 slike båter skal bygges. I tillegg er det 90 servicebåter av ulike slag under planlegging og bygging. Det viser en voldsom investeringsvilje i sektoren. Spørsmålet er hva som skjer når havbruksnæringen nå får grunnrenteskatt. Vil det føre til bom stopp? Det vil i så fall være dårlig nytt for norsk verftsindustri.
Norsk verft har drøyt 60 prosent av alle de inngåtte kontraktsverdiene. Det er garantert svært tilfredsstillende for norsk verftsnæring å registrere at den fortsatt er konkurransedyktig, og at mange norske redere sverger i å bygge hjemme. Med en gjennomsnittsalder på rundt 20 år for mange av dagens båter vil behovet for nye brønnbåter-, service-, arbeids- og fiskebåter øke også fremover. Det lover godt.
Det er samtidig bra at regjeringen i 2023 har bevilget 10 milliarder kroner i garantiordningen for bygging av skip i Norge. Dette vil forhåpentlig bidra til at norske redere fortsatt velger norske verft. Vårt håp er at norske fiske- og havbruksredere benytter seg av disse garantimulighetene, og bidrar til at en slik ordning blir videreført i de kommende statsbudsjettene.
Forhåpentlig vil dette også sikre norske arbeidsplasser på kysten. Dette vil kunne bidra til at skipsbyggekunnskapen vedlikeholdes og forblir her hjemme. Det er en vinn-vinn-situasjon for både verftene og rederne. Dette perspektivet bør norske politikere ta med seg i den videre skattediskusjonen. Konsekvensene av å skattlegge norsk næringsliv i hjel kan fort bli skjebnesvangert.
