Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Skal strukturkvotene refordeles både på grunnkvote og strukturkvote når de første tidsbegrensningene går ut ved utgangen av 2026? Dette er ett av mange store spørsmål i fiskerinæringen for tiden, og her er næringen samstemt i at kvotene skal fordeles til flåtegruppen kvotene kom fra.

Men hvordan skal fordelingen bli? Denne uken ble det kjent at landsstyret i Fiskarlaget har store problemer med å komme til enighet om hva de skal mene om strukturkvotenes tilbakefall. Sterke grupper innad trekker i hver sin retning. Kanskje kan et kompromiss være et alternativ. En prosentvis fordeling til grunnkvoter og strukturkvoter, der en mindre prosentandel fordeles på strukturkvotene, har vært nevnt. Da vil alle parter være litt fornøyd, men kanskje mest misfornøyd.

Landsstyret er delt i synet på om strukturkvotene skal tilbakeføres kun på grunnkvotene, eller på grunn- og strukturkvoter. Et standpunkt blant annet Fiskebåt stiller seg bak, er at strukturkvotene skal fordeles likt på alle kvotefaktorer, altså både grunn- og strukturkvoter. I dette ligger at de som har strukturert, vil få en større andel av kvotene enn de som ikke har strukturert.

Når Fiskarlaget ikke klarer å komme til enighet, overlater de avgjørelsen til resten av næringen og politikerne å forme en politikk de får gjennomslag for i stortinget og som står seg for ettertiden.

Dersom det blir flertall innad i organisasjonen for å refordele både på struktur- og grunnkvote, hva vil da fiskerne i nord si? De har nylig vedtatt å gå inn i et omorganisert Norges Fiskarlag basert på samhold og styrke, og de er veldig tydelige på at strukturkvotene kun skal fordeles på grunnkvoter.

I stortingsmelding om strukturpolitikk i fiskeflåten (St.meld. 21 2006-2007) gjentas det flere ganger at samfunnet har styringsretten over fiskeressursene, og at fiskeressursene er vår felles eiendom. Refordeling på grunnkvoten vil gi en jevnere fordeling i flåten.

Fiskarlaget ønsker å være en organisasjon med stor påvirkningskraft overfor myndighetene. Overlater de til andre å avgjøre en så stor og viktig sak, viser de seg ikke som den mektige organisasjonen de ønsker å være. – Om ikke vi har et klart råd, vil andre bli lyttet til mer enn oss, har leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, sagt til Fiskeribladet. Det har han rett i.

Les også