Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Fra 1. april skal etter planen alle båter mellom 10 og 11 meter rapportere sin aktivitet i henhold til ERS-forskriften. Flåten mener antall meldinger som skal sendes, er for omfattende. Dette har de kommunisert tydelig til myndighetene.

I slutten av januar sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran at han ikke forventet at alle får installert utstyret som trengs til de nye sporing og rapporteringskravene i løpet av mars måned. Videre sa han at fristen kanskje må skyves på, og at departementet i nær fremtid vil ta initiativ til å si noe om den datoen, altså 1. april.

Når «nær framtid» er i denne saken, er vanskelig å tolke. Av hensyn til fiskerne burde det være like rundt hjørnet. For de som skal planlegge fisket, skaper dette unødvendig uforutsigbarheter og usikkerhet. De nye kravene kan ikke innføres midt i en allerede forsinket skreisesong.

Nordland fylkesting frykter at nye ekstraoppgaver, med omfattende rapporteringskrav, kan bidra til å svekke den minste flåten og i verste fall være strukturdrivende. Forrige uke var Fylkestinget samlet i Svolvær. Da vedtok de en uttalelse der de blant annet sa at «Vi må styrke, ikke svekke den minste flåten vår».

KrF, Miljøpartiet, Venstre, Sp og Ap, SV og Rødt står bak uttalelsen. Kun Høyre stemte mot.

Det er ikke første gang fiskeriministeren bruker lengre tid på en avgjørelse, enn han skaper forventninger om. Vi kan nevne kvotemeldingen og spørsmål om havdeling i tillegg til sporing og rapportering. I sporings- og rapporteringssaken har regjeringen faktisk tatt beslutninger, men uten å lytte til næring og Storting. Derfor har de vært nødt til å utsette iverksettelsen. Nå sitter det kanskje langt inne å ta enda en beslutning om å utsette.

Hva som gjør at det trekker sånn ut med å få en avklaring i disse sakene, er vanskelig å se. Det er under en måned til 1. april. Dersom politikerne trenger mer kunnskap før de tar en avgjørelse, må utsettelsen komme raskt.

Denne måten å drive politikk på, er ikke tillitvekkende. Utredninger er bra, men til slutt må man ta en beslutning. Eller lider regjeringen av beslutningsvegring?