Norsk sjømat selger som det suser ifølge de nye eksporttallene presentert denne uken. Problemet er at salget er valutadopet. Uten en rekordsvak krone hadde bildet sett nokså annerledes ut. Med dagens fiskeripolitikk frykter vi oppturen blir nokså midlertidig, der en normalisering av kronekursen fort kan føre til en eksportsmell. Det er behov for en politikk som også kan bidra til økte sjømatvolum.
Totalt sett eksporterte Norge sjømat for 13,1 milliarder kroner i mai. Dette er en økning på 816 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Den svake norske kronen bidro alene med en verdivekst på om lag 1,5 milliarder kroner i forrige måned. Hadde regnestykket eksempelvis vært regnet i euro ville bildet vært helt annerledes. Da ville vi diskutert en eksportnedgang.
Problemet til bransjen er med andre ord ikke inntektene målt i norske kroner. Utfordringen er at volumene som eksporteres på ingen måte peker riktig vei. Det kan illustreres i de to viktigste fiskeartene vi selger. Mengden laks som ble eksporter var to prosent lavene enn mai i fjor. Torsken hadde en volumnedgang på ni prosent, mens sildeeksporten nesten ble halvert. Det er kun makrellen og skalldyreksporten som har en positiv utvikling.
Skal bransjen bli enda viktigere fremover, nytter det ikke å være avhengig av kronekursen. Da må sektoren produsere så mye fisk at volumene også peker oppover, og prisene på produktene dermed går ned. Slik sett er det spennende å registrere at to av de nye artene, snøkrabbe og oppdrettstorsk, øker sine volum. Ved hjelp av nye arter kan det skapes vekst.
Toppsjefen i Norges sjømatråd, Christian Cramer, ser dette bildet og er bekymret for markedssituasjonen. Det er det flere enn ham som bør være. Med økende matvarepriser og renter, og dermed tøffere økonomiske tider for forbrukerne, vil etterspørselen etter den dyre, norske sjømaten fort stagnere.
Norsk fisk kan dermed bli utkonkurrert av andre alternative og billige matvareprodukter. Vi har lenge fryktet kyllingproduktene, men også billigere fisk fra andre deler av verden kan få en viktigere rolle. Nettopp derfor må myndighetene drive en mer ekspansiv fiskeripolitikk som også kan dempe prisveksten. Det næringen og myndighetene driver med i dag er usunn kronedoping.
