Forskningsbasert forvaltning er helt nødvendig for å kunne drive et forsvarlig fiske. Derfor er det urovekkende hvis loddeforskerne kun har råd til å drive «putleforskning», som forsker Leif Nøttestad uttrykte det på Sildesalgslagets årsmøte.
Lodda er først og fremst viktig mat for torsk og annen fisk. Et loddefiske må derfor være et overskuddsfiske. Enkelte mener at overskuddet av lodde bør forbli ufisket, men dersom myndighetene vil at det skal drives fiske på lodde, må de også bevilge penger til forskning. Lodda er kortlevd, og derfor vanskelig å forske på.
Årets loddekvote i Barentshavet er på 62.000 tonn. Lodda forvaltes i samarbeid med Russland og kvoten fordeles mellom de to landene. Fordelingen er 60 - 40% i norsk favør.
I februar og mars gjennomførte Havforskningsinstituttet en forenklet variant av loddegytetoktet med én enkelt dekning over gyteinnsigsområdet langs kysten fra Tromsø til Kirkenes. Sildelaget finansierte fartøyleie basert på inntrukne midler.
Lodda beveger seg over enorme områder og derfor mener fiskerne at dette toktet alene ikke kan gi et godt nok grunnlag til å få med seg det virkelige bildet av bestanden. Vi deler fiskernes bekymring.
Under Sildelagets årsmøte vakte loddeforskning stort engasjement. Blant annet ble det stilt spørsmål ved om Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, som Havforskningsinstituttet samarbeider med, evner å være kritisk til modellen de bruker for å estimere bestanden, som igjen legges til grunn for forvaltningsmodellen. Blir metoden ofte nok revidert, og er det mulig å gjøre endringer raskt nok, dersom det viser seg at modellen ikke er god nok?
Flere fiskere vil heller vil over på den islandske modellen. Islandske forskere måler innsiget av lodde samme år som kvotene gis og forvalter lodda ut fra det som er tilgjengelig samme år. I Norge får resultatet fra forskningstoktene først innvirkning året etterpå.
Dersom det viser seg at det hadde vært forsvarlig å fiske mer enn siste års kvoter, vil store deler av flåten gjerne benytte muligheten. De ønsker ikke å drive et «putlefiske» på lodde. Det er Norge som fiskerinasjon heller ikke tjent med.
Men det aller viktigste er å sikre en forvaltning som gjør at alle arter i havet som har behov for lodde, får det. Noe annet kan få store konsekvenser.
