Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Denne uken feirer Fiskeribladet 100 år. Siden 1923 har vi vært kystens viktigste debatt-arena. Vi i pressen skal ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk, og en fri og uavhengig presse er blant de viktigste institusjonene i Norge. Dette håper vi dere som leser dette forstår viktigheten av. I dag er nemlig ikke det en selvfølge.

Tre ting har vært sentralt i vårt arbeid gjennom de siste 100 årene, ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet. Tre grunnelementer i demokratiet Norge. Nylig ble vi i Norge også kåret til verdensmestre i pressefrihet, av organisasjonen Reportere uten grenser. Men det er med åpenhet og ytringsfrihet som med et ekteskap – vi må jobbe med det for at det skal funke.

I Norge har vi en tendens til å fremelske konformiteten. Det er imidlertid ikke enighet og konsensus som driver verden framover. Det er uenigheten, debatten, dissensen. En av de største farene i tiden vi lever i er ikke at vi er rasende uenige, men at vi ikke tør å si hverandre imot.

Heldigvis gjelder ikke det i våre næringer. I vår bransje våger folk å snakke ut. Takhøyden er høy og aktørene er ikke redde for å si ifra. Ytringsfrihet betyr imidlertid ikke at du kan si hva du vil uten å bli motsagt. Jo tøffere ytringene er – desto mer må du selv tåle.

I dette perspektivet er Fiskeribladet viktig. Vi slipper til stemmer og tar opp samfunns-spørsmål som i mindre grad blir diskutert i de tradisjonelle mediene. Det er ikke så mange andre som skriver om kvotesammenslåinger, rammevilkår for sjarkflåten, helse og miljøutfordringer i oppdrettsnæringen og konsekvensene av fiskeavrenning fra lastebiler.

Vi har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. I en hverdag med stadig mer informasjon, både sann og usann, er kanskje en oppegående presse viktigere enn noen gang før. En presse som kan skille mellom hva som er usant og sant.

Den kritiske fagpressen vi er en del av, har bidratt til å utvikle norsk sjømatnæring gjennom debatt og meningsutveksling. Sjømatbransjen er derfor heldig den har en oppegående nisjepresse. Dette er noe bransjen og næringsaktørene bør reflektere litt over. Og noe næringen bør ta med seg inn i fremtiden.