Er fiskeripolitikk på vei til å bli så tilslørt av fagterminologi for de innvidde, utviklet av fiskeribyråkrater, at innholdet blir utilgjengelig for folk flest?
Fiskerinæringen er blitt for vanskelig å forstå for politikere som ikke jobber med fiskeripolitikk til daglig, mener Geir Jørgensen, tidligere fisker og medlem av Stortingets næringskomité for Rødt. Han etterlyser et språk om fiskerinæring og fiskeripolitikk som folk forstår. Jørgensen mener kun et fåtall politikere skjønner dokumenter de blir tilsendt om fiskeripolitiske saker de skal ta stilling til.
Vi er enig med Jørgensen i at dette er et demokratisk problem.
Mye i fiskeripolitikken er komplisert. Omregningsfaktor, fordeling av strukturgevinst, basistonn, grunnkvote, omregningsfaktor, kvotefaktor, kvoteenhet, faktisk lengde contra hjemmels lengde, kan være lurt å sette seg inn i for en som vil forstå næringen. Men mye gjøres også for komplisert.
Der det ikke er nødvendig med stammespråk, bør det jobbes med å uttrykke seg klart og tydelig.
Følgende setningen er sendt ut til Stortinget som bakgrunnsdokument til den kommende kvotemeldingen: «Det kan også i realiteten begrunnes ut fra hensynet til å beholde kvotetakenes begrensede effekt for kystflåten (der takene er et produkt av grunnkvotestørrelsen). Eller av fleksibilitetshensyn i de tilfeller etter strukturgevinsten er fordelt, der grunnkvoter blir relativt store, for å tilrettelegge for utveksling av (deler av) denne kvotetypen i kvotemarkedet.»
Det er en hårfin balanse mellom å presisere og tilsløre.
I den kommende kvotemeldingen er det snakk om fordeling av verdier til flere titalls milliarder kroner. Det skulle man tro var et godt utgangspunkt for et stort folkelig engasjement og mye diskusjon rundt fordeling og forvaltning av ressursene. Men det er stort sett bare fiskeripressen som bryr seg om kvotemeldingen. Grunnen er åpenbar. Den er for vanskelig å forstå.
Det er bekymringsverdig dersom kun et fåtall politikere skal legge kursen for rammebetingelsene i næringen, fordi det som sendes på høring er gresk for folk flest.
