Fredag den 12. januar, heldigvis ikke den 13, presenterer fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap), den nye kvotemeldingen. Spørsmålet alle stiller seg er om den nye statsråden våger å ta aktive grep som endrer fiskeripolitikken. Eller blir det status quo, der maktstrukturene videreføres. Hun har lenge snakket om en politikk som gir utsikter for en ny fordeling mellom flåtegruppene og økt bearbeiding på land. Innfri hun ikke dette blir nedturen voldsom.
Snart to og et halvt år etter at Arbeiderpartiet lovde kysten en ny fiskeripolitikk, kommer kvotemelding 2.0. Myrseth presenterer den i sin hjemby Tromsø. Forventningene er store, ikke bare i fiskeflåten og i industrien, men vel så mye blant radikalerne i hjembyen. Noen vil bli fornøyde, andre misfornøyde. Vi tror det er tenkerne i akademia og blant pensjonistene som blir mest skuffet.
Myrseth har ikke villet si noe om innholdet i meldingen. Kortene har hun holdt tett. Det eneste hun har henvist oss til er Hurdalsplattformen, regjeringsavtalen Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) signerte høsten 2021. Går vi den nærmere i ettersyn, så kan vi godt forstå at mange håper på en liten revolusjon. Ikke minst alle dem som drømmer om en ny vår for kystflåten.
Dette er noen av de sentrale punktene i plattformen:
- Bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten skal trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag. Men samtidig skal det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten.
- Flåten under elleve meter skal ha gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.
- Sikre at fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten i størst mulig grad tar hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff.
- Stimulere til økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen på restråstoff som grunnlag for utvikling av ny norsk industri.
- Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for å sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i tråd med forutsetningene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp.
Myrseth & Co har med andre ord spent buen svært høyt. Uansett er vårt håp at hun er radikal nok til å bidra til økt bearbeiding her hjemme. Det vil tjene rederne, industrien og hele kystens befolkning. Men da må hun være modig, langt modigere enn sine forgjengere.
