Havnespy er omtrent like ekkelt som navnet tilsier. Det er en fremmed art i norske farvann, som legger seg på havbunnen og hindrer andre, naturlige arter å vokse.
Arten stammer fra Stillehavet og er en sjøpungart som danner teppeformede kolonier. Den vokser raskt og Artsdatabanken vurderer at den kan ha stor negativ påvirkning på marine næringer. Havnespy ble første gang ble observert i Stavanger 2020. Siden har den spredt seg til flere steder på Vestlandet. Den beveger seg nordover og er nå registrert nord for Sognefjorden.
Selv om den ikke er direkte farlig for fisk, er den farlig for organismer lenger nede i næringskjeden. Og alt henger som kjent sammen med alt. Dersom havnespy hindrer veksten til små organismer, som spises av mindre dyr, som igjen fisk er avhengig av, er havnespy indirekte farlig for fisk.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) frykter det kan få store negative konsekvenser for norsk biologisk mangfold hvis havnespy sprer seg til ulike sårbare økosystemer og habitater. Vi deler bekymringen. Foreløpig er det ikke registrert havnespy ved akvakulturanlegg, men det er viktig å følge med på begroing av not-posene. Dersom fremmedarten oppdages, finnes det retningslinjer hos Vitenskapskomiteen for hvordan hindre at arten sprer seg videre. Blant annet må folk passe på at havnespy ikke følger med båt og redskap.
Havnespy vokser raskt. Den har få fiender og kan spres både ved kjønnet og ukjønnet formering. Det ser ut til at spredningen først og fremst skjer via skips- og båttrafikk, og særlig fra båter og installasjoner som har ligget i ro en lengre periode.
Vitenskapskomiteen tror ikke det er mulig å utrydde arten, men understreker at det er viktig å følge med og kartlegge områder der den har spredd seg. Onsdag denne uken arrangerer Norconsult i Haugesund frokostmøte om havnespy.
Føre var-prinsippet er sentralt. Alle som ferdes på sjøen har et ansvar for å hindre at havnespy sprer seg.
