Norge har lange skipsbyggingstradisjoner og har opparbeidet betydelig kompetanse på å bygge og utruste avanserte skip til olje- og gassnæringen. Det er designet og utrustet flere fartøy for Sjøforsvaret ved norske verft de siste årene. Av beredskapshensyn er det nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen nasjonal kompetanse.
Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte. Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet er det imidlertid nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Slike kapasiteter vil også kunne støtte opp om allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Å opprettholde en slik nasjonal kompetanse krever langsiktige og forutsigbare planer og avtaler.
Nasjonalt finnes det komplette verdikjeder innenfor den maritime næringen, fra utdanningsmiljø, skipsdesign, verft, utstyrsleverandører til rederier. Styrken i de norske maritime klyngene har vært å drive frem nye, innovative og teknologisk avanserte fartøy og systemer for olje- og gassnæringen. Klyngene karakteriseres av tett samvirke mellom aktører, som kan bidra til innovasjon. Denne positive utviklingen kommer nå til syne på teknisk krevende områder som utvikling og utbygging av lav- og nullutslippsskip, samt utvikling og implementering av ubemannede og autonome systemer. Norsk maritim næring har i dag aktører som understøtter enkelte type marinefartøy. Norsk maritim næring vil også i fremtiden kunne tilpasse seg til å utvikle løsninger for, og bygge enkelte typer marinefartøy med en tilsvarende kompleksitetsgrad.
Sivil maritim industri og forsvarsindustrien har tradisjonelt operert i to adskilte markeder. Militært materiell og da spesielt kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer (K4IS) krever en tett og nøye integrasjon mot fartøyet for at de skal fungere. Sivile standarder tar ikke hensyn til integrasjonskrav til militære systemer. For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder. I Meld. St. 17 (20202021) ble det pekt på systemintegrasjon og levetidsstøtte for militære systemer som to av totalt åtte teknologiske kompetanseområder for samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien. For å bygge beredskap og forsyningssikkerhet for Sjøforsvarets fartøy må disse to kompetanseområdene kombineres.
Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri.
Det er regjeringens ambisjon at nye fartøy til Sjøforsvaret skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser der det er mulig. Reduksjon av klimagassutslipp fra marine fartøy krever teknologiske løsninger som benyttes av flere aktører innen skipsfart. Det er da nødvendig å ta frem løsninger som deles med den sivile flåten og kan understøttes av den maritime næringen. Dette omfatter valg av energibærere, infrastruktur og utstyrsleverandører. Dette gjøres best i en nasjonal kontekst som bygger videre på etablert politikk for grønn skipsfart.

Forsvaret skal løftes: Norske verft kan se frem til store kontrakter