«Når jeg melder inn fangst, så er det rein tipping», sier skipper og reder Remi Hatland til Fiskeribladet 7. desember 2023. Frustrasjonen er tydelig – lignende uttalelser ble også uttrykt i Tromsø tirsdag 12. desember da 20 fiskere møtte opp da Sintef og Fiskeridirektoratet inviterte til en workshop. Temaet var automatisk fangstregistrering i alle fiskerier, utviklet gjennom EU prosjektet EVERYFISH.
Utfordringen for fiskere i dag er at de er pålagt å rapportere til myndighetene basert på selvangivelse og manuelle registreringer.
Selv om rapporteringsløsningene i all hovedsak er elektroniske, registreres opplysningene som oftest manuelt – noe som kan være både tidskrevende og frustrerende.
I tillegg er det sårbart og påvirker rettssikkerheten til fiskerne, spesielt når deres estimering av vekt ikke samsvarer med vekten ved leveranse. Og da er det gjerne fiskerne som får boten, enten for årsaker utenfor deres kontroll eller fordi de gjettet feil, rett og slett.
Føler seg mistenkeliggjort
Denne frustrasjonen var til å ta og føle på under workshopen 12. desember.
Det var tydelig at fiskerne som deltok på møtet opplevde å være mistenkeliggjorte. At de følte seg kontinuerlig overvåket. Og at det oppleves urettferdig at de i deres oppfatning alltid var de hovedmistenkte.
Da var det heller ikke nødvendigvis jubel og applaus hos fiskerne under workshopen når forskerne entusiastisk fortalte om utvikling av automatisk fangstregistrering. Kamerateknologi. Kunstig intelligens. Og hvor viktig datainnsamling fra havet er.
Men det er nettopp derfor det var kritisk å ha workshopen. For uten at fiskerne er med og gir sin input til dette temaet så er det nettopp forskerne, teknologiutviklerne og forvaltningen som kommer opp med det de (les: vi) anser som smarte løsninger.
Og det trenger ikke nødvendigvis samsvare med de problemstillingene de som jobber i feltet øyeblikkelig ser.
Hva når det ikke funker?
Et eksempel på dette som ble tatt opp i workshopen gjaldt hva som må være avklart på forhånd i tilfelle teknologien svikter.
Hva skjer dersom det av ulike årsaker skulle bli avvik mellom automatisk registrert fangst og faktisk fangst ved veiing? Eller om teknologien bare ikke funker – hvem stilles ansvarlig og hvordan løser vi det?
En av tilnærmingene som ble tatt opp på workshopen, var at det må jobbes med å få på plass nødvendige prosesser for å håndtere ulike tilfeller der systemene kan svikte. Om det måtte være en driftssentral på land eller regulering som kan frikjenne fiskeren dersom systemet svikter til havs. Og disse prosessene var noe deltakerne uttrykte at de ville være med på å forme.
Får brukt tiden bedre
For automatisk fangstregistrering kan nemlig bidra til et helautomatisert dokumentasjonssystem som kan gjøre at jobben med fangstrapportering automatiseres.
Det vil si at den bytter ut dagens system – det kommer ikke i tillegg!
Dette kan bidra direkte til at fiskerne får brukt tiden sin bedre. Fangstsammensetningen fra hver fiskeinnsats analyseres automatisk idet den kommer over rekka – enten det er på en tråler i Barentshavet eller på en kystfiskebåt fra Senjahopen.
Dette er teknologi som kan fastslå art og størrelse (lengde og vekt), knyttet automatisk opp mot tid og sted, fangstredskap og andre relevante parametere. Og om nødvendig, dersom forbrukeren i Italia vil det, levere et bilde av fiskeren på etiketten, som det noe ironisk ble påpekt under workshopen.
Under utvikling
For å kunne vise til en slik faktisk sporbarhet i hele verdikjeden, stilles det økende krav til teknologiske installasjoner om bord fiskefartøy – slik som nettopp automatisk fangstregistrering.
Løsningene er under utvikling, og det kan skape konkurransefortrinn i ulike markeder med økt sporbarhet, samtidig som vi kan samle inn viktig økosystemkunnskap og bidra til mer effektiv tidsbruk for fiskerne på fartøyene.
Det krever likevel en del arbeid å optimalisere disse løsningene. De må ta hensyn til de ulike fiskeriene, fartøystørrelse og driftsmønster. Hver båt er forskjellig og har behov for ulike løsninger.
Derfor må vi møtes
Men om fiskerne ikke forteller forskerne og teknologiutviklerne hva som må til, vil vi aldri kunne iverksette et suksessfullt regime for automatisk fangstregistrering.
Derfor er det så viktig at vi møtes, fiskerinæring, forskning og forvaltning, for å snakke om nettopp dette. Ikke vent til dette blir «trødd nedover hodet» på dere. Vær med på utviklingen mens den pågår – for det er ingen tvil om at dette kommer.
For det blir ikke en suksess uten at fiskerne er med på det!
I mars er det FangstID-konferanse i Tromsø. Vi vet – det er midt i skreifisket – men om du ER på land 19.-20. mars 2024 så kom og fortell forskere, teknologiutviklere og forvaltning fra hele Europa hva som skal til for at dette kan fungere i din drift – enten det er åpen eller lukket gruppe, små eller store fartøy, fiske etter sild eller sei – delta i samtalen!
God jul – og vil du være med, så heng på!
