Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Taskekrabben er den som oftest er å finne i spøkelsesredskaper, men sårbare arter som hummer og torsk er også gjengangere.

Gjennom ryddearbeid langs kysten fra svenskegrensa til Ålesund har vi fått mer kunnskap om hvor utbredt spøkelsesfiske er og hvordan det påvirker bestandene våre.

Vi har fått ny, viktig kunnskap

Vi har beregnet at bare i Raet Nasjonalpark utenfor sørlandskysten finnes det omtrent 10.000 tapte fiskeredskaper.

Susanna Huneide Thorbjørnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet Foto: Havforskningsinstituttet

Fritidsfiskerne mister mest

Et annet viktig forskningsfunn er at det er skotteteinen som i dag utgjør den største trusselen. Både fordi den er mye brukt og fordi den er solid og kan fortsette å fange dyr i lang tid.

Et tredje funn er at mesteparten av de tapte fiskeredskapene nær kysten ser ut til å stamme fra fritidsfisket.

Rydding blir et evighetsarbeid – om vi ikke gjør mer.

Vi vet at innføring av påbudet om råtnetråd vil redusere dødeligheten for dyr.

Foreløpig mangler 8 av 10 teiner som vi rydder fortsatt råtnetråd. Men dette skyldes nok i noen grad at vi også rydder redskap fra tiden før påbudet.

I tillegg til våre forsknings- og ryddeprosjekter, som blir finansiert av Handelens Miljøfond, bidrar frivillige dykkere i landets dykkerklubber restaurering av kysten vår ved å ta opp tusenvis av teiner hvert år.

Fiskeridirektoratet holder også årlige ryddetokt langs kysten.

Dette er allikevel ikke nok til å få ryddet kysten, og med den stadige tilførselen av tapte redskaper vil det også være et evighetsarbeid.

Løsninger

Det finnes flere mulige løsninger for å begrense tilførselen av tapte fiskeredskaper. Og tiltakene kan vurderes individuelt for fritidsfisket og yrkesfisket.

  • Halvere antall teiner tillatt per person/båt. Dette vil i tillegg ha positive effekter på sårbare bestander, som hummeren.
  • Etablere en standard for råtnetråd. Selv om det er regler for tykkelse vi variasjoner i trådens tetthet i dag føre til at nedbrytningstiden varierer og unødvendig mange dyreliv går tapt.
  • Etablere standarder for blåser. Bruk av hjemmelagde blåser, som for eksempel spylevæskekanner, er en betydelig årsak til tapte redskaper.
  • Redusere redskapskonflikter mellom faststående og aktive fiskeredskaper ved å sette av ulike arealer til de to aktivitetene. Ett eksempel kan være reduksjon av konflikt mellom krepseteiner og krepsetrål.
  • Redusere konflikt mellom fiskeredskaper og båttrafikk ved å begrense muligheten til å sette redskap i høyt trafikkerte områder. Propellkutt er en annen betydelig årsak til tapte redskaper.
  • Innføre bruk av nedbrytbare materialer. Dette kan vurderes for ulike områder, for eksempel nasjonalparker, og vil redusere plastforsølingsproblemet fra tapte fiskeredskaper.

Innsatsen vil belønnes

For å unngå at spøkelsesfisket høster betydelige mengder fra våre kystbestander, trenger vi både tiltak for å begrense ny tilførsel og en betydelig innsats for å rydde opp videre.

Belønningen blir flere krabber, hummer, torsk og andre av havets vesener som kan bidra til sin neste generasjon og som kan gi oss gode smaker på tallerkenen lenger inn i framtiden.