Skal vi gi strukturkvote-eierne en evig gevinst?

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

I en analyse regjeringen har fått utført av Menon Economics anslår analyseselskapet en strukturgevinst til de de 25 største eierne til 2–3 milliarder kroner. I kvotemeldingen er dette tallet beregnet til 6,8 milliarder kroner.

– Modell X er et enstemmig og godt kompromiss

Les mer

Etter å ha forhørt meg hos Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan regjeringen har kommet fram til et annet tall enn det Menon har i sin analyse, får jeg omsider til svar at Menon har beregnet gevinsten fram til 2042, mens regjeringen har beregnet verdien også for årene etter 2042.

20 års varighet

Nærings- og fiskeridepartementet sier at det som skiller Menons beregninger fra regjeringens er at Menon-rapporten har kun sett på perioden hvor allerede tildelte strukturkvoter skal refordeles.

Siden strukturkvoter har en varighet på 20 år, innebærer dette at analysen strakte seg til og med 2042, opplyser Lisa Nordøen, som er kommunikasjonssjef for fiskeri- og havministeren.

Kommunikasjonssjefen viser til at valg av modell for fordeling av strukturgevinst vil imidlertid ha konsekvenser utover dette. I rapporten peker Menon selv på at de kun har regnet på effekter ti år etter at den største refordelingen skjer i etterkant av 2032.

De antyder at fordelingsvirkningene vil bli kraftigere om man ser på virkninger utover 2042. På den bakgrunn har departementet benyttet Menons tallgrunnlag til å beregne fordelingsvirkninger for de største aktørene etter 2042.

Disse fordelingsvirkningene kommer altså i tillegg til effektene som er belyst i Menon-notatet, opplyser Nordøen i en epost.

Store gevinster

I beregningene som regjeringen har foretatt i kvotemeldingen vises det til at enkeltpersoner over tid kan oppnå en gevinst på opp mot 700 millioner kroner. Totalt er det snakk om en gevinst på 6,8 milliarder kroner fordelt på de 25 største eierne.

Gevinsten utgjør mellom 20 og 67 prosent av det totale kvotegrunnlaget for disse eiernes fartøy. I gjennomsnitt er andelen 52 prosent. Hvor lang tid det dreier seg om, oppgis ikke i kvotemeldingen. Noe jeg har bedt departementet opplyse, men ikke fått noe svar på.

Jeg antar at det vil vare så lenge eierne får sitte med strukturkvoter, noe Stortinget ikke er bedt om å svare på. Men som de, etter min mening, bør svare ut.

Det dreier seg om store gevinster som skal fordeles til enkelte redere. Slik sett er det prisverdig at regjeringen i kvotemeldingen opplyser hvilke verdier som faktisk er i spill.

Få eier mye

Departementet viser til at Nofima har beregnet kvotegevinstene til 70 milliarder kroner, noe som betyr at disse 25 rederne blir sittende med nær en tiendepart av den samlede strukturkvotegevinsten som skal fordeles.

Menon har i sine beregninger vist til at de 100 største eierne i fiskeflåten sitter med omtrent to tredeler av de samlede kvoteverdiene, mens de største 500 eierne sitter med omtrent 93 prosent av de samlede kvoteverdiene.

Norske fiskere besitter i dag kvoteverdier for minst 129 milliarder kroner, opplyses det i kvotemeldingen. En stor del av dem er tildelt vederlagsfritt til fiskerne, mens altså 70 milliarder er ervervet gjennom strukturkvoteordningene.

Menon har gjort en egen vurdering av markedsverdien av kvotene i fartøysgruppene torsketrål, ringnot og pelagisk trål. De anslår nåverdien av kvotegrunnlaget i disse fartøysgruppene til å være omtrent 77 milliarder kroner.

Verdien av kvotefaktorene som i dag er strukturkvoter anslås å være ca. 32 milliarder kroner, eller omtrent 40 prosent av det samlede kvotegrunnlaget.

– Hvordan bør fellesskapet fordele fiskekvotene?

Les mer

I samfunnets interesse

Det er store verdier som Stortinget nå skal ta stilling til fordelingen av. Som regjeringen viser i kvotemeldingen, blir gevinsten enkelte rederier sitter igjen med mer enn tredoblet om perspektivet utvides til å se på virkningene også etter 2042.

Spørsmålet bør stilles om det er i samfunnets interesse at enkelte redere skal sitte med gevinster på opp mot 700 millioner kroner i ubestemt tid, avhengig av hvilken modell Stortinget bestemmer seg for.

En slik løsning strider mot mål og forutsetninger om at strukturgevinstene skal fordeles på alle kvoteeierne i fiskeflåten, ikke bare de 500 største. Stortinget bør derfor sette en sluttdato for dagens strukturordning.

Ettervirkningene vil da kunne vare i 20 år etter denne datoen. At noen skal kunne beholde en nærmest evigvarende gevinst av strukturkvotene var noe Stoltenberg-regjeringen sa nei til i 2005. Den muligheten bør det ikke åpnes for nå.

NB! Nils Torsvik er tidligere redaktør i Fiskeribladet.