Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Gjennom høsten har vi lest flere alvorlige avsløringer om oppdrettsnæringen: om at selvdød og døende fisk blir sendt til slakt, om laks med store sår, og nå sist om at lakseslakteriene ikke varsler om listeriautbrudd.

Hvordan skal forbrukere ha tillit til en næring som setter sin lit til advokater for å slippe å varsle om dødelige bakterier i menneskemat?

Listeria er en bakterie som kan ha alvorlige konsekvenser for gravide og personer med nedsatt immunforsvar, og kan i verste fall føre til død eller abortering av foster, ifølge NHI. I fjor døde sju personer etter et listeriautbrudd som hadde opphav i norsk oppdrettslaks fra Lerøy.

Sandra Márjá West, politisk rådgiver for sametingsrådet / NSR. Sandra Márjá West, politisk rådgiver for sametingsrådet / NSR. Foto: Privat

Kan være høyrisikoprodukt

Hele 4,7 prosent av oppdrettslaksen som Milarex, et Polen-basert foredlingsfirma, kjøpte fra Norge i 2022, var infisert med listeria, ifølge administrerende direktør Thomas Farstad.

Han mener at laks som ikke er varmebehandlet er et høyrisikoprodukt, mens næringen selv bedriver kraftig markedsføring av hvor godt oppdrettslaksen egner seg til rå fiskeretter som sushi. I Tyskland har det vært 22 utbrudd knyttet til lakseprodukter de siste ti årene, og et slakteri her hjemme på Vestlandet påviste listeria åtte måneder på rad, uten at de varslet videre til kjøperne av laksen, meldte NRK nylig.

Slakteriene er gode på å oppdage listeriabakterien, men de er dessverre lite interesserte i å varsle videre til neste ledd, som røykerier eller pakkerier. Dette er høyst bekymringsverdig med tanke på hvor alvorlige konsekvenser listeria kan ha, spesielt i langtidsholdbare produkter som gravet eller røkt laks.

Bekymringsfullt

Hovedtillitsvalgt i Mattilsynet varsler om press fra en pengesterk næring som kan kjøre saker mot dem i det uendelige for å få omgjort enkeltvedtak. Oppdrettsnæringen hyrer advokater og sender regninga til Mattilsynet.

Varsellampene bør lyse når næringen kan bruke nærmere 400.000,- kroner på advokatutgifter for å unngå å varsle om bakterieutbrudd med stor helserisiko. Det er bekymringsfullt at Mattilsynet må bruke mer tid på advokater enn på tilsyn.

I tillegg til disse nevnte sakene har høsten vært fylt av saker om at Lerøy krevde at uanmeldte tilsyn måtte varsles på forhånd.

Saker om selvdød og døende fisk som var på vei til slakt. Saker om oppdrettslaks med store sår etter avlusning. Og en sak om oppdrettsfisk som ikke var tilstrekkelig bløgget, med den konsekvens at kjøttet blir mykt og laksen får dårligere holdbarhet, men hvor fisken likevel ble solgt som premiumvare.

Gikk imot merking

Jeg hadde trodd at næringa var opptatt av å vise hvor trygg og god maten deres er, men i november kunne jeg lese at Sjømat Norge gikk imot Forbrukertilsynets forslag om å merke laks med sykdomshistorikk. I dag kan laks med gjellelidelser, parasitter og hjertesykdommer slaktes og markedsføres som prima vare i butikk. Kjøperne vet ingenting om at fisken har vært syk og døende før slakt.

Man skulle tro at oppdrettsbransjen har fått med seg at forbrukere stiller stadig større krav til åpenhet rundt produksjon av både mat og andre varer.

Klesbransjen har vært under lupen under lengre tid grunnet umenneskelige og slavelignende arbeidsforhold, kosmetikkbransjen har fått avdekket innhold av skadelig stoffer i hudprodukter og uetisk grisehold har blitt avslørt i landbruket.

Forventer at maten er trygg

Alle disse avsløringene har ført til enten strengere kontrollmekanismer eller mer åpenhet for å vise at man har en forsvarlig og etisk produksjon.

Det er naivt av oppdrettsnæringen å tro at problemene deres vil forsvinne bare de ser en annen vei. Oppdrettsselskapene har rett i at folk glemmer oppslag om avlusingssår etter en stund, men før eller siden vil næringen bli konfrontert med lavere tillit og et svekket omdømme.

Det vil de merke på pengepungen. Selv kjenner jeg flere som ikke spiser oppdrettsfisk, og jeg må si at de røde filetene ikke virker særlig fristende etter alt jeg har lest i høst.

Vi kan ta Lerøy som eksempel – et av verdens største sjømatselskap som omsetter for over 26 milliarder kroner årlig. De har overskudd på fire milliarder kroner. Har de ikke råd til å selge oss laks uten listeria? Senest 4. desember måtte de trekke tilbake et parti med gravet laks grunnet listeriafunn.

Trygg mat er blant våre mest basale behov. Vi forventer at maten vi kjøper på butikken ikke gjør oss syke. Oppdrettsnæringen skyter seg selv i foten når de ønsker mindre kontroll og bruker mer ressurser på advokatsalærer enn å sette inn tiltak som kan sikre at maten vi spiser er trygg.