Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Brussel kan virke langt unna for oss nordmenn, særlig når det kommer til diskusjoner om hav og fisk. Som politiker er det lett å tenke at fiskeripolitikken står utenfor det som skjer i EU, nettopp fordi fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge baserer seg på bilaterale avtaler.

Til tross for at norske fiskerikvoter ikke er en del av EØS-samarbeidet, skjer det mye i EU som påvirker norske sjømatbedrifter.

Karianne Bråthen, fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og medlem av Stortingets næringskomité. Foto: Julie Arntsen

Det er også viktig å ha med seg at vi deler rundt 90 prosent av fiskeressursene vi høster av med andre land.

Både i Nordsjøen og i Skagerak forvalter vi fellesbestander gjennom avtaler med EU som skal sikre bærekraftig forvaltning.

Vi har det siste året sett flere eksempler på at dette kan være krevende, ref forhandlingene om både torskekvoter og makrell.

En annen utfordring er at flere av de mange folkevalgte som er valgt inn i Europaparlamentet, ikke nødvendigvis har forståelse for de mange utfordringene som kysten har, eller hva kysten har å by på.

Hvor kommer fisken fra?

Enkelte tror at Arktis er isøde uten levende lokalsamfunn og næringsliv. Da kan man jo spørre seg om de har fått med seg hvor all fisken de spiser kommer fra.

Selve handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og bilaterale avtaler. Da britene bestemte seg for å gå ut av EU, møtte fisken plutselig på ekstra tollbarrierer som følge av at de ikke lenger var en del av EUs veterinærsamarbeid.

Norske varer møter også på toll for enkelte sjømatvarer og fiskearter, men stort sett går handelen smertefritt. Det er én av de viktigste fordelene med at vi har tilgang til EUs indre marked gjennom EØS.

Nordnorske EU-byråkrater

Samtidig skal vi ikke ta for gitt at politikerne og byråkratene i Brussel har stålkontroll på hva som rører seg i nord.

For en uke siden var jeg på besøk hos Nord-Norges europakontor i Brussel og fikk høre om den viktige jobben de gjør for Norge og Nord-Norge. For når de jobber aktivt med politisk påvirkning blant annet om fiskeripolitikk opp mot EU, så jobber de for hele Norge.

Ja, tenk, landsdelen jeg kommer fra har egne representanter i EU-hovedstaden! Og de sitter med viktig og etterspurt kompetanse om blant annet Arktis, Nord-Norge og på en rekke ulike fagområder som de tar med seg inn i møte med EU-byråkrater og politikere i Brussel.

De er derfor viktige for oss, som et godt supplement til jobben som gjøres i EU-delegasjonen.

Påvirker under EU-prosessene

For det er ingen tvil om at det pågår en rekke ulike prosesser i EU som får betydning også for sjømatnæringen her i landet.

Om det så gjelder diskusjoner knyttet til markedsadgang for sjømat, veterinæravtaler eller vern av havområder, så er det mens prosessene går at vi har størst muligheter til å påvirke.

Hvordan påvirker EUs regelverk og strategier mulighetene for å finansiere ny teknologi i fiskerinæringa? For hvor langt har EU egentlig kommet i implementeringen av FNs bærekraftsmål? Og trenger vi å bry oss om det i det hele tatt?

Da er det fint å vite at vi også har nordlendinger fra Nord-Norges eget europakontor på jobb i Brussel, i tillegg til de norske spesialutsendingene i EU-delegasjonen.