I en kronikk den 22. september stiller Pelagisk forening spørsmål til om havvindnæringa blåser i fiskeriene, og mener fiskerinæringa har «sovet i timen». Det er riktig at havvindnæringa presser på for sjøareal, subsidier og gode rammevilkår.
Samtidig kan vi berolige med at Norges Fiskarlag, i samarbeid med medlemslagene Fiskebåt, Sør-Norges Fiskarlag og Nord Fiskarlag, gjennom mange år har jobbet svært aktivt for å ivareta fiskernes interesser.
Har prøvd å få innflytelse
Vårt viktigste hensyn er å ivareta viktige fiske-, gyte- og oppvekstområder, og skjerme disse for vindkraftutbygging. Gjennom å være en seriøs premissleverandør, som stiller klare krav, har vi prøvd å få avgjørende innflytelse på hvor vindkraftverk skal kunne bygges.
Inntil nå har vi i stor grad lyktes.
Allerede da havenergiloven ble vedtatt i Stortinget i 2010 ble det lagt stor vekt på innspill fra Fiskarlaget. Stortinget slo da fast at det var helt avgjørende at satsingen på havenergi lot seg forene med god sameksistens med fiskeriene.
Har fått gjennomslag
Senere bidro grundig faglig arbeid til at planene om vindkraftverk på Siragrunnen og utenfor Mørebankene (Havsul 1) ble avslått i henholdsvis 2015 og 2021. Vi fikk også gjennomslag for å justere grensene for Sørlige Nordsjø II, ved at viktige tobis-felt ble tatt ut.
Unntaket var Equinors Hywind Tampen-prosjekt. Her ble vi ikke lyttet til. I ettertid har fiskeriorganisasjonene, regjeringen og seriøse vindkraftaktører blitt enige om at vi ikke ønsker flere slike prosesser i våre farvann.
Da regjeringen lanserte en stor satsing på vindkraftverk til havs våren 2022, virket ikke hensynet til fiskeri og havmiljø å være tema. Landsstyret satte da foten ned. Nærmere bestemt viste landsstyret til at det på et slikt grunnlag ville være uforsvarlig å åpne flere områder for vindkraftverk til havs.
Egen arbeidsgruppe
Fiskarlagets krav ble tatt på alvor. Våren 2022 ga regjeringen forsikringer om at vindkraftverk ikke skulle bygges ut i viktige fiske- og gyteområder. Det skulle også tas nødvendige hensyn til vandring, gyting og rekruttering hos viktige bestander.
Disse prinsipielle avklaringene var helt avgjørende for at dialogen kom i gang igjen. Nå synes det å bli stadig større enighet om at det verken vil være miljøriktig, klimavennlig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut vindkraftverk, der hvor dette kan gå ut over en klimavennlig og lønnsom høsting av sunn sjømat.
Fiskarlaget, Fiskebåt, Sør-Norges Fiskarlag, Offshore Norge og førende vindkraftselskap har også opprettet en egen arbeidsgruppe for sameksistens. Her er det nå blant annet oppnådd enighet om at vindkraftverk til havs ikke skal gå ut over sjømattryggheten. I tillegg må det allerede fra starten av stilles klare krav til arealeffektive utbygginger, samt fjerning av anleggene etter endt drift.
Et av de største naturinngrepene noensinne
Regjeringen har nå som ambisjon å tildele havareal for utbygging av hele 30 GW vindkraft, tilsvarende 340 Hywind Tampen-anlegg, innen 2040. I den sammenheng har NVE foreslått 20 mulige utredningsområder for havvind, med et areal på til sammen hele 54 000 kvadratkilometer. Selv om det endelige arealbeslaget etter planen vil bli langt mindre, så kan dette samlet sett bli et av de største naturinngrepene i Norge noensinne. Flere av de foreslåtte utredningsområdene er i konflikt med fiskeri, og noen av dem omfatter viktige gyteområder. Etter Fiskarlagets oppfatning må derfor seks av disse 20 områdene allerede nå tas ut av det videre arbeidet. I tillegg vil det være nødvendig med betydelige justeringer av de øvrige områdene.
Krevende arbeid
Pelagisk forening peker også på et stort udekket kunnskapsbehov. Det er helt korrekt. Ikke minst er det fortsatt nesten ingen kunnskap om effekter av vindkraftverk på vandring, gyting og rekruttering hos viktige bestander, slik som NVG-sild, tobis, lodde og torsk.
For å bygge opp et akseptabelt kunnskapsgrunnlag har Fiskarlaget, Fiskebåt, WWF, Offshore Norge og flere andre organisasjoner nylig gått sammen om et felles innspill, der regjeringen bes om å sette av en kvart milliard kroner til naturkartlegging og forskning på effekter av havvind i statsbudsjettet for 2024. I tillegg er vi med på flere forskningsprosjekt, samt et par nye prosjektsøknader, som skal bidra til slik ny kunnskap.
Dersom politikernes ambisjon om å bygge ut 30 GW havvind i våre farvann skal bli en realitet, så har vi et krevende og langsiktig arbeid foran oss. Her har hele fiskerinæringa felles interesser. Skal vi få gjennomslag, så er vi tjent med å stå samlet, og stille klare og realistiske krav.
