Sei er en av de viktigste artene i norsk fiskerinæring. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at det ble landet sei for 2,8 milliarder norske kroner i fjor. Aldri før har fangstinntektene var høyere. Med en snittpris på over 13 kroner per kilo rund vekt til fisker, har kiloprisen heller ikke vært høyere. Totalt ble det eksportert sei for 3,6 milliarder norske kroner fra Norge i fjor.
Før årets sesongen forventet mange at seien skulle profittere på lavere kvoter på både torsk og hyse, men etter rekordhøye førstehåndspriser i første kvartal i år, har seiprisen falt med hele 20 prosent.
Hittil i år har fangstvolumet økt med åtte prosent, men eksporten av sei målt i mengde produktvekt har kun økt med en prosent. Det antyder lageroppbygging sammenlignet med samme periode i fjor. Kombinasjonen av prisfall og lagerbygging antyder videre prisfall.
Hva er bakgrunnen for den negative prisutviklingen og når vil førstehåndsprisene igjen øke?
Kvoteøkning
Kvoten på sei i nord økte med 15 prosent i år og kvoten for sei i sør har økt med 17 prosent. Kvoteøkning skal normalt gi en prisnedgang, men fordi kvotene på torsk og hyse er redusert med henholdsvis 20 og 25 prosent, forventet mange at seien skulle være et substitutt for både torsk og hyse, særlig i det brasilianske klippfiskmarkedet og i det europeiske filetmarkedet.
Klippfisk
Etter at den havgående fiskeflåten (trålerne) la om fra filetproduksjon til rundfrysing, har norsk klippfiskindustri vært den største og viktigste kjøperen av sei fra norske fartøy. De siste 10 årene har nærmere 60 prosent av den norske seien gått til produksjon av klippfisk.
Fordi klippfisk av sei eksporteres til mange markeder, har man evnet å utnytte alle størrelser av sei til klippfisk.
Den minste seien går til Vest-Afrika, mellom-seien til Karibia, mens den aller største seien går til det brasilianske markedet. Brasil har hatt og har størst betalingsevne og-vilje for norsk klippfisk av sei.
Produktkategorier
Til tross for kvoteøkningen er det stor variasjon i eksportutviklingen for de ulike produktkategoriene av sei hittil i år.
Den største utfordringen er at eksportvolumet av klippfisk av sei har falt med 4 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, til tross for økte kvoter.
Det antyder at klippfiskmarkedene er mettet. Av de store klippfiskmarkedene er det kun Den dominikanske republikk som har importert mer klippfisk av sei. Alle de andre store markedene viser en flat eller negativ utvikling.
Størst nedgang i eksporten er det til Vest-Afrika (Angola, Republikken Kong og Den Demokratiske Republikken Kongo). Med redusert etterspørsel etter klippfisk, må mer fisk gå til andre produktkategorier, som normalt har hatt en lavere betalingsevne og vilje for norsk sei, eller til lageroppbygging.
Den nest største produktkategorien i eksportstatistikken er fryst sei, den faller med 17 prosent målt i eksportvolum. Dermed hjelper det lite at både fersk og fryst filet, og ikke minst eksporten av fersk hel sei øker betydelig, fordi veksten kommer fra lave nivåer.
Alaska pollock
Hittil i år er det en økning i eksportprisen på alle produkter av sei sammenlignet med samme periode i fjor, men de siste månedene har det vært en negativ prisutvikling og eksportprisene i august var lavere enn snittet hittil i år. Det gjelder for alle produktkategorier unntatt fryst filet.
En utfordring for seien er stor konkurranse fra Alaska pollock. Pollock-prisene steg kraftig fra våren 2021 til og med høsten 2022. I dag er prisen på Alaska pollock tilbake på nivåene vinteren 2021/2022.
Mange aktører i markedet forventet at seien skulle fylle tomrommet etter både torsk og hyse, både i det brasilianske klippfiskmarkedet og i det europeiske filetmarkedet, i takt med lavere torske- og hysekvoter.
Det har imidlertid ikke skjedd, blant annet fordi prisnedgangen på pollock har gjort den til et attraktivt alternativ, både i det brasilianske klippfiskmarkedet og i det europeiske filetmarkedet.
Til neste år anbefaler havforskerne lavere kvoter på både torsk, sei og hyse. Det skal normalt føre til en prisoppgang på seien, men først må lagrene reduseres.
Det er grunn til å tro at seiprisene vil være høyere i andre halvår i 2024 enn i andre halvår i 2023, men lavere i første halvår til neste år, enn i første halvår i år.
Lærdommen fra i år er at seien har vært og er svært avhengig av klippfiskmarkedet, og at det tar tid å utvikle produkter og produktkategori med samme betalingsevne og vilje for sei.
