Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul: En stor pakke med ny politikk fra Stortinget og regjeringen. En ansvarlig politikk som baserer seg på kunnskap og lytter til de faglige rådene fra egne fagetater. Er det virkelig for mye å be om i Norge nå når det tikker mot 2024?
Nylig kom den verste førjulsgaven jeg kan tenke meg for havet og for det norske folk. Et virkelig førjulsmareritt ikke engang Tim Burton sin klassiker klarer å overgå.
Likner ikke julegrisen
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nemlig slått seg sammen med Høyre og Fremskrittspartiet og servert oss den største skampletten i norsk havforvaltning jeg har opplevd gjennom mine 15 år som marinbiolog – de går videre med åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen i våre egne havområder.
Det er så mange ting med denne åpningsprosessen som ikke likner julegrisen, både juridisk og vitenskapelig. Hvordan i alle dager klarer flertallet av Stortinget å lande på den beslutningen de har gjort?
Hvorfor overkjører de alle varselrop og kritikk fra miljømyndigheter, forskningsmiljøer og næringslivsaktører? I tillegg virker det som om det er full uenighet nå mellom Høyre og Fremskrittspartiet om hva man faktisk har sagt ja til, om man har åpnet for både leting og utvinning eller bare leting. Det komplette kaos.
«Hyklerisk miljønasjon»
La meg ta deg gjennom litt av alvoret. For det første har Miljødirektoratet pekt på at selve åpningsprosessen kan være i strid med nasjonalt og internasjonalt lovverk, og anbefalt mer tydelig enn noen gang å sette hele prosessen på vent. Advokatselskapet Wikborg Rein har også kommet til samme konklusjon og kaller åpningen på «jussisk» for ugyldig.
I tillegg kan åpningsprosessen bli et geopolitisk vepsebol, fordi mye av området som åpnes ligger i farvann vi både deler med andre nasjoner når det gjelder for eksempel fiskeriressurser og der andre nasjoner også har interesse av tolkningen av norsk suverenitet i området rundt Svalbard..
I lys av dette er det høyst relevant å nevne at Norge på grunn av åpningsprosessen både har blitt kalt for en hyklersk miljønasjon av anerkjente «Nature» og stakk av med en pallplass til den minst flatterende prisen ved klimatoppmøtet COP28, kalt «dagens fossil».
Flau over å være norsk havmann
Statsminister Jonas Gahr Støre har i tillegg blitt bedt om å trekke seg som leder av det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (havpanelet) av over 30 miljøorganisasjoner over hele verden dersom Norge ikke stanser åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. For første gang i livet er jeg ordentlig flau over å være norsk havmann.
Så er det det naturvitenskapelige. Forskningsverden har vært usedvanlig tydelig i saken. Fagdirektør Peter Haugan ved Havforskningsinstituttet i Bergen, en fagdirektør som tilfeldigvis også leder ekspertgruppa til det internasjonale havpanelet, har kalt åpningen for intet mindre enn en «varslet katastrofe».
En annen tydelig stemme i diskusjonen rundt gruvedrift på havbunnen er Lise Øvreås, som er professor i geomikrobiologi ved Universitetet i Bergen og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi: «Det sies at vi skal ha forskningsbaserte løsninger for politiske avgjørelser. Vi er veldig gode på havforskning i Norge. Likevel hører ikke politikere på oss. Jeg syns det er pinlig å være norsk forsker i internasjonale fora for tiden.»
Og disse to forskerne er ikke alene. Faktisk så har over 800 dyphavsforskere verden over tatt til orde for et moratorium slik at man kan sørge for å få på plass mye mer kunnskap om livet i dypet før man i det hele tatt kan tenke på å vurdere en mineralnæring her eller ikke.
Krever mer kunnskap
Og sammen med forskerne har flere og flere selskaper sluttet seg til samme syn. Store internasjonale selskaper som Google, BMW, Volvo og Northvolt har alle tatt til orde for et moratorium for gruvedrift på havbunnen. En slik støtte er jo ikke rart i det hele tatt, det handler om en ansvarlighet og å tenke langsiktig både når det gjelder å løse klimakrisen og naturkrisen.
Hva med andre land i verden da? Jo, den store bølgen av land ber også om en pause eller et moratorium for gruvedrift på havbunnen, og åpningsprosessen i Norge får stor oppmerksomhet internasjonalt og ødelegger for vårt havomdømme.
Med andre ord et land vi ikke akkurat pleier å sammenlikne oss med og som allerede er utarmet for andre naturressurser. Land som vi å tro vi er like gode som eller kanskje aller helst bedre enn, land som Sverige, Storbritannia, Tyskland og Brasil har alle sagt ja til en pause eller tatt til orde for et moratorium. Frankrike har sågar til og med forbudt all gruvedrift på havbunnen i sine egne farvann, og ønsker det samme internasjonalt.
Landet der julenissen hører hjemme, Finland, har også sagt at vi må ha en pause. Kanskje det gir et håp inn mot julen? For vi kan vel håpe at nissen fyller både julestrømper og gavene under det glitrende treet med fornuft, mot og ansvarsfølelse hos politikere i partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Jeg vet i alle fall hva jeg ønsker meg til jul: det å en gang i fremtiden igjen kunne si stolt at jeg er en havmann fra havnasjonen Norge.
