Havet og de marine ressursene i havet er viktige for kysten og Norge. Det har de alltid vært. Og det vil de være i overskuelig framtid. Havet kan bidra til å løse noen av de største utfordringene vi står overfor.
Derfor må vi bruke og bevare havet og de fantastiske ressursene på en bærekraftig måte. Fremover er det min viktigste jobb å sørge for nettopp det.
Den desidert viktigste saken for dere i fiskerinæringen akkurat nå, er kvotemeldingen. Den venter dere utålmodig på. Og det skjønner jeg. Derfor skal jeg gjøre det jeg kan for å få den ferdig så raskt som overhodet mulig. Regjeringen ønsker en mer rettferdig fordeling av ressursene i havet.
Vi har tro på en fiskeripolitikk som skaper større aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene, og at de som får høste av fellesskapets sine ressurser må legge mer igjen lokalt og regionalt.
Mitt hovedmål er å sikre at det fortsatt skal være «lys i husan» langs kysten, også i framtiden. Flere av punktene som kom i Riksrevisjonens rapport, er vi også i stor grad enige om.
Det har på noen områder gått for langt, og derfor varslet regjeringen da den tiltrådte at det skulle fremmes en ny kvotemelding.
Fiskeriavtalen sikrer torskebestanden
Rettferdig fordeling av ressursene i havet er også viktig på det internasjonale plan. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi har blitt enige med Russland om en fiskeriavtale for neste år, det til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon.
Det sikrer at vi har en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nord, og er viktig for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet.
Sildebestanden er i fare
Vi har også kommet til enighet med de andre kyststatene om hvor mye makrell, nvg-sild og kolmule som kan fiskes til neste år. Det er et viktig skritt i riktig retning, selv om vi må tilbake til forhandlingsbordet for å fordele totalkvotene.
For sild fortsetter vi nå framover mot årsskiftet, i håp om å finne en løsning. Sildebestanden er i fare, og vi må gjøre det som er mulig for å fjerne eller redusere fisket ut over den avtalte totalkvoten.
Forhandlingene mellom EU, Storbritannia og Norge om ressursforvaltning i Nordsjøen og Skagerrak, bytte av fiskemuligheter og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner, er også viktige for Norge. Etter brexit er Storbritannia blitt en svært viktig partner på fiskeriforvaltningssiden, og vi samarbeider også tett om spørsmål som gjelder havpolitikk.
Vi skal importere mindre fôr
Det å ha en solid og bærekraftig ressursforvaltning er viktig for hele sjømatnæringen. Også havbruksnæringen. Her har havbruksutvalget gjort en stor og viktig jobb.
Nå håper jeg så mange som mulig sender inn høringsinnspill, slik at vi får et så godt grunnlag som mulig når politikken for framtidens havbruksnæring skal meisles ut.
Havbruksnæringen spiller en viktig rolle i den grønne omstillingen. For at havbruksnæringen skal bli mer bærekraftig, må vi akselerere utviklingen av nye råvarer til laksefôr. Og her er det målrettede samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr et viktig initiativ som vil bidra til å dreie denne delen av næringen i en grønnere retning.
Gode prosesser er i gang og jeg ser fram til å følge dette arbeidet videre.
Samtidig som vi skal importere mindre fôr, skal vi beholde posisjonen som verdens nest største sjømateksportør. Norsk sjømatnæring har en sterk posisjon i utlandet og det settes stadig nye eksportrekorder, til tross for usikre og svært krevende tider.
Gode rammebetingelser
Det viser at vi leverer varene og at sjømatnæringen er tilpasningsdyktig med flinke folk i hele verdikjeden. Men det er fremdeles et stort potensial for å utvikle Norge som sjømatnasjon. Norsk sjømat er et godt, bærekraftig og ikke minst et klimavennlig valg for forbrukerne, samtidig som det bidrar til verdiskaping her hjemme og i importlandene.
For å sikre sjømaten best mulig adgang til internasjonale markeder arbeider vi bilateralt med enkeltland, gjennom bilaterale frihandelsavtaler og globalt gjennom Verdens handelsorganisasjon. Gode vilkår for handelen er helt avgjørende og krever at vi jobber kontinuerlig på flere nivåer på samme tid.
Skal vi klare å beholde ledertrøyen på, er næringen nødt til å ha gode rammebetingelser og god markedsadgang.
Maritimt klimapartnerskap
Som fiskeri- og havminister, har jeg også ansvar for den maritime næringen. Det er en næring, som i likhet med sjømatnæringen, er historisk viktig for Norge.
I dag ligger mange norske aktører og klynger langt fremme både med å utvikle og ta i bruk morgendagens drivstoffløsninger. Men grønn skipsfart er fremdeles i en tidlig fase.
Skal vi klare å nå de klimamålene vi har satt oss, må vi gjøre det sammen med næringslivet. Derfor ønsker regjeringen å inngå i et maritimt klimapartnerskap med næringen. Jeg har store forventninger til dette arbeidet, hvor organisasjoner fra både sjøtransport og fiskeflåten deltar.
Havet og ressursene i havet er viktig i dag. Men kommer til å bli enda viktigere i framtiden. Med mer og mer aktivitet på, i og ved havet, blir det utrolig viktig å balansere bruk og vern både innad, og mellom de ulike havnæringene.
I bunn og grunn handler det om at folk langs kysten og resten av Norge skal ha gode og verdifulle liv. Og at generasjoner etter oss, og etter der igjen, også skal ha det. Det handler om å skape. Og det handler om å dele.
I dag. Og til evig tid.
