Mens det var stabilt høy utnyttelse i pelagisk og havbruk, fikk hvitfisknæringen en skikkelig opptur dette året, som til sammen resulterte i den høyeste andelen restråstoff utnyttet så langt.
Med pandemien COVID-19, som inkluderte nedstenginger og hjemmekontor, returnerte året 2022 med «normalen».
Dette innebar blant annet at landegrensene åpnet for sesongarbeidere i sjømatindustrien, samt et mer gjenkjennbart markedsbilde sett opp mot tidligere år.
Å returnere til en normalsituasjon for aktørene i industrien, ser også ut til å ha dreid fokuset tilbake på økt utnyttelse av slo, hoder, og annet marint restråstoff som i økende grad etterspørres i markedet.
Siden 2012 har Sintef Ocean og Kontali Analyse studert hvilke mengder som er tilgjengelig som råstoff, samt også hvordan dette utnyttes som for eksempel torskehoder. I 2023 bevilget FHF midler for gjennomføring av analysen for nye tre år.
Resultater fra rapporten med 2022-tall publisert på FHF sine sider i midten av november i år viser at det tilgjengelige restråstoffet summerte seg til cirka 1,14 millioner tonn, hvorav cirka 989.000 tonn ble utnyttet. Det betyr at cirka 87 prosent ble utnyttet, et nivå som ikke har vært observert siden beregningene startet.
Mer råstoff blir tilgjengelig
Mens pelagisk sektor og havbrukssektoren ligger jevnt fra tidligere år hva gjelder utnyttelse, registreres det en markant endring for hvitfisksektoren, som er opp 11 prosentpoeng fra 2021.
Mens den positive utviklingen for hvitfisksektoren bidrar til den samlede oppgangen i utnyttelse av restråstoff, er denne indikatoren ofte betydelig påvirket av bidraget fra hver sektor og deres variasjon i tilgjengelige mengder.
Dette gjelder særlig i sektorer hvor majoriteten av det tilgjengelige restråstoffet utnyttes, slik som i pelagisk og havbrukssektoren. Siden 2012 har mengden tilgjengelig restråstoff fra havbruk økt med 53 prosent mens pelagisk har variert og hvitfisk i hovedsak har vært nedadgående siden rekordkvotene i 2013.
Fra 2012 til 2022 har andel av tilgjengelig restråstoff for havbruk og pelagisk beveget seg fra 64 til 71 prosent av totalen, mens hvitfisk har falt fra 35 til 27 prosent, som gjør at disse sektorene også har større påvirkning på det overordnede bilde.
Rund levering
Mer ivaretakelse og bruk av restråstoffet i hvitfisksektoren fra 2021 til 2022 er særlig drevet av større volum landet av kystflåten, inkludert større kystflåte. I stor grad leveres fisken nå rund, og det gjør at restråstoffet landes med hovedproduktet og gjøres tilgjengelig for bearbeiding på land før den selges til markedet.
For havfiskeflåten har andelen landet vært stabil de siste par årene, på omtrent 30 prosent og representerer et område for økt utnyttelse i årene fremover.
Til tross for en økende andel nybygg som nå leveres med tilpasset område for ensilerings- eller mel/olje-teknologi, er det foreløpig ikke avgjørende for å skrape eldre fartøy uten slik tilpasning i dag. Overgangen vil nok ta tid.
Delikate torskehoder
Av de omtrent 989.000 tonn restråstoff beregnet utnyttet, gikk omtrent halvparten, 48 prosent, til ensilering, fulgt av tradisjonell produksjon av fiskemel og -olje, 19 prosent, og olje- og proteinproduksjon basert på ferskt lakseråstoff,18 prosent.
Samlet sett gikk omtrent 13 prosent, 130.000 tonn, til humant konsum, i hovedsak eksportert, som for eksempel torskehoder. Mens det fortsatt er stor etterspørsel etter torskehoder i for eksempel Afrika, og da særlig Nigeria, så har stadig markedsturbulens skapt utfordringer for produsenter og eksportører i Norge til dette markedet.
Dette har ført til en etterspørsel etter nye anvendelser, hvor bedrifter sammen med forskningsinstitusjoner blant annet har sett på høyverdiproduksjon ved bruk av enzymatisk hydrolyse for produksjon av proteinpulver av hodene til blant annet sportsernæring.
Ifølge NRK kan Kina bli en større importør på torskehoder fremover da de dekket sjømatmessen i Kina i oktober. Her betraktes produktet som en delikatesse, som gjorde det naturlig at 150 kinesiske kokker ble utfordret til å lage den beste retten basert på nettopp langtreisende hoder fra nord . Tallenes utvikling tyder også på at hoder er blitt et mer etterspurt produkt, hvor det i 2022 for første gang ble registrert større volum av blod fra havbruk og ikke minst slo fra hvitfisksektoren som ikke utnyttes.
Tre kategorier
Av den knappe millionen tonn som gikk inn til foredling/prosessering, ble det produsert omtrent 505.000 tonn produkt og halvfabrikat.
Resultatene viser en økning i 10 prosent for fiskeproteinkonsentrat, som ble drevet av volum både fra hvitfisk og pelagisk. Mengden produsert av marine oljer var stabil fra 2021, men internt i kategorien var det en nedgang fra hvitfisk som i hovedsak forklares med skift til ensilering, og en oppgang i bidraget fra pelagisk sektor med økt filetering av sild dette året.
Produktene og halvfabrikat produsert har gjennom hele prosjektserien vært fordelt på de tre hovedkategoriene humant konsum, fôr og biogass:
- Humant konsum stod samlet sett for omtrent 75.000 tonn, eller 15 prosent av den totale mengden. Dette var en merkbar økning fra året før, hvor det samme tallet var omtrent 63.000 tonn.
- Fôr, som i alle år har vært den største kategorien var relativt stabil fra 2021, med en liten økning på 13.000 tonn og endte på 340.000 tonn.
- Biogasskategorien følger i hovedsak volumet av dødfisk (kategeori-2 råstoff) fra havbruksnæringen og mengde restråstoff til denne anvendelsen i 2022 ble beregnet til cirka 90.000 tonn.
Store verdier
I årets utlysning fra FHF ble det lagt til en oppgave som gikk ut på å gjøre en økonomisk vurdering av restråstoffet som oppstår i norsk sjømatindustri. Dette er i seg selv en vanskelig øvelse, da nøyaktige tall vil kreve detaljert informasjon fra et spindelvev av større og mindre bedrifter som deltar i verdikjeden.
Ved å legge seg på en grovere inndeling med prisanslag på overordnede produktgrupper hentet fra offentlige kilder og industrien selv, har en klart å sette opp et rimelig verdiestimat.
Førstehåndsverdien på restråstoffet som ivaretas, er beregnet til cirka 4,5 milliarder kroner. Mens verdiøkningen etter videre bearbeiding og/eller prosessering er beregnet til cirka 3,1 milliarder kroner.
Dette gir en samlet bruttoverdi omsatt på cirka 7,6 milliarder kroner i 2022. Selv om dette er første beregninger av denne typen verditall, er det sterkt antatt at verdien har steget de siste årene.
Innenlands prosessering
I motsetning til tidligere nevnte potensialet fra havfiskeflåten, snakkes det sjeldent om restråstoffet som hver dag eksporteres fra Norge sammen med hovedproduktet, det en norsk konsument oftest vil anse som den spiselige delen.
Det er i større grad bearbeiding av hvitfisk og sild i Norge: Omtrent 50 prosent av hvitfiskvolumet går til saltfisk-, klippfisk- og tørrfiskproduksjon. Samtidig er det enorme mengder restråstoff av blant annet makrell og laks som forsvinner med hovedproduktet ut av landet hver dag. Dette er produkter som utvilsomt representerer verdifulle, næringsrike komponenter.
Ja, det er høye tollavgifter på bearbeidede fiskeprodukter til for eksempel EU, hvor en møter 13 prosent toll på røkt laks, og kun 2 prosent for hel, fersk laks med hode. Dette dreier seg i hovedsak om at EU vil beskytte egen industri fra å bli utkonkurrert av import. I tillegg er det flere importører i EU som foretrekker å kjøpe for eksempel laks sløyd med hode, for å ha handlingsrom til å selge til ulike typer kunder som foretrekker ulike typer bearbeiding, eventuelt ingen bearbeiding.
