Stort sett hver eneste måned i 2023 ble det fra Norges sjømatråd rapportert om ny rekord i eksport av norsk sjømat. Hovedårsaken er riktignok den svake norske kronen, men det er også en liten volumoppgang.
Råfisklaget rapporterte rett før jul at det har vært et rekordår også for dem. Prisoppgang på torsk har mer enn kompensert for lavere kvote og det har også vært gode resultater for sei- og hysefisket.
Aldri hatt så store utslipp
Sintef lansert sin årlige rapport om restråstoff i desember, og den viser at Norge igjen er i ferd med å benytte mer av restråstoffet til menneskeføde, faktisk rekordstor andel fra hvitfisknæringen.
Dette er et område Cod Cluster jobber mye med, både hvordan få mer av råstoffet på land, og ikke minst bevare kvaliteten gjennom alle ledd fra havet og inn til prosesseringsanleggene.
En annen rekord som ikke er så hyggelig å skrive om at fiskeflåten aldri har hatt så store utslipp som i 2023. En årsak det pekes på er det fiskebestandene er mer spredt og at fisket dermed foregår over lengre avstander som også tar mer tid.
Dette er et bilde som ikke er bra for noen, og det kan skape utfordringer for flåten som har fått strenge utslippskrav sendt deres vei fra myndighetene.
Må løfte sammen
Hvitfiskindustrien er en krevende næring der det er stor variasjon resultatmessig – dette er ikke nytt. Noen kommer til å levere veldig solide resultater, mange vil ha mindre gode resultater og for noen er resultatene bekymringsfull, også inn mot et krevende 2024.
Desto viktigere er det at hele fiskerinæringen løfter sammen – økonomisk bærekraft er viktig for den levende kysten.
Ja, 2023 har på mange måter vært det store rekordåret. Så hva med 2024? Vi har i hele 2023 (og 2022) ventet på kvotemeldingen, som er bebudet til 12. januar.
Kamp om råstoff
Hva vil den bringe oss? Blir det en kamp mellom kystflåten og den havgående flåten? Og hva kommer fiskeri- og havministeren til å si om industrien, som er den viktigste faktoren for arbeidsplasser og levende kystsamfunn, om hun i det hele tatt blir å omtale den?
Som kjent skal man også ta inn Bearbeidingsrapporten i meldinga.
Vi vet det kommer til å bli en kamp om råstoffet med 20 % nedgang i kvotene. Så hvordan skal vi klare å skape mest mulig verdi for flest mulig med de kvotene vi har tilgjengelig?
Det finnes ikke ett enkelt svar på dette. De siste ukene av 2023 har det vært en meget hard ordveksling i fiskerimediene om hvorvidt trålerråstoff skaper verdier og arbeidsplasser i Fastlands-Norge eller ikke. Svaret er at vi også trenger trålerne for å holde liv i deler av fiskeindustrien i Norge. Flere av Lerøy sine fabrikker er avhengige av trålerråstoff store deler av året.
Det samme gjelder for flere andre selskap. Kunne flere fiskeriselskaper som eier trålere brukt mer av råstoffet i produksjon i Norge? Utvilsomt!
Og mange flere rene trålerrederier kunne bidratt til at mer av deres fisk ble bearbeidet i Norge. Det samme kan jo sies om den ferske fisken som landes i Norge fra kystflåten. Det er også mye av dette volumet som går ubearbeidet ut av landet.
«Ja, takk, begge deler»!
Cod Clusters mål er at vi skal ha en levende kyst med helårlige arbeidsplasser. Vi har ikke det store, enhetlige svaret på hvordan vi skal klare det, men har likevel en sterk tro på at vi må ha en Ole Brumm-løsning – altså «ja takk, begge deler», eller i dette tilfellet mange forskjellige løsninger og tiltak.
Rapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatsektoren» også kalt Bearbeidingsrapporten som ble lansert 8. mars 2022, kom med 32 tiltak for en grønnere sjømatnæring og for mer bearbeiding i Norge, herunder økt fokus på kvalitet i alle ledd, bedre og mer utnyttelse av restråstoff, industrikvoter for bedre tilgang på råstoff til industrien, og krav til flåten om å ta ut alle deler av kvotene.
Vi tror på en sammensatt flåte med store, små og mellomstore båter. Slik fisket er regulert (nå vet vi riktignok ikke helt hvordan dette ser ut etter 12. januar), har de forskjellige flåtestørrelsene hver sin misjon. Men for å få til den gode symbiosen med landindustrien, trenger vi også hjelp fra fiskeriministeren til å gjøre tiltak som gjør maktbalansen hav/land rimeligere.
Tre veldig enkle tiltak er levendelagring av torsk og andre hvitfiskarter, fangstbasert akvakultur (FBA) med oppfôring av småtorsk og ferskfiskordningen. Dette er tiltak for fungerer, som forlenger sesongen og som gir merverdi for land og hav.
Oppdrett styrker merkevaren torsk
Et annet viktig tiltak er reetableringen av torskeoppdrett. Der fiskeriene er sesongbaserte, er oppdrett en helårlig syssel. Bidraget til samfunnet gjennom å ha helårlige arbeidsplasser, er avgjørende for den levende kysten. At markedet også responderer positivt på å ha tilgang til fersk torsk hele året, vil etter alle solemerker styrke merkevaren torsk, og også etterspørselen. I dag vet vi at torsk fort blir erstattet av andre hvitfiskearter eller i verste fall (?) kylling eller annet kjøtt.
At oppdrett i hav er en bærekraftig matproduksjon, er jo også et stort pluss. Men også her trenger vi god drahjelp fra fiskeriministeren. Næringen har møtt en steilere forvaltning enn forventet, og i noen fylker er det behandlingstid opp mot 160 uker. Slik kan det ikke være.
Trenden med å ta vare på mer av restråstoffet og ikke minst behandle det slik at det kan brukes til menneskeføde, både håper og tror vi skal fortsette i 2024.
Vi er langt ifra å utnytte hele potensialet i restråstoff fra vår hvitfiskproduksjon, og selv med kvotenedgang tror vi det er mulig å skape større verdier fra denne delen av fisken. Og med en større produksjon av oppdrettstorsk, får vi jo tilgang på et råstoff som vi enda ikke helt vet potensialet for.
Tror på 2024
For 2024 tror Cod Cluster på at vi får kvalitetsfisk levert til landanleggene langs kysten fra en diversifisert flåte – hele året. Vi tror at det blir levert masse flott levende torsk til mellomlagring for å utvide sesongen, og at det leveres nydelig levende hyse til filetfabrikkene.
Kanskje starter vi opp med FBA for å utnytte den små torsken på Finnmarkskysten enda bedre. Med god hjelp fra forvaltningen får vi endelig fart på torskeoppdrett langs hele kysten.
Kjære statsminister Støre og fiskeri- og havminister Myrseth, burde vi ikke ha som nyttårsforsett at vi skal bearbeide mer av vår egen fisk her hjemme fordi det øker verdiskapingen og fordi det er mer bærekraftig? Og kan vi ikke også jobbe for å få opp det nasjonale konsumet av fisk, både for å styrke vår egen næring, men ikke minst fordi det er godt for helsa og miljø?
