Regjeringen Støres kvotemelding vil bli fremlagt og presentert av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth kommende fredag i Tromsø. Meldingen vil trekke opp hovedlinjene i regjeringens forslag til fiskeripolitikken fremover.
Fiskerinæringen ønsker først og fremst, etter å ha ventet i nærmere åtte år, en fiskeripolitikk som sikrer langsiktig stabilitet og forutberegnelighet. Det fortjener næringen. Det er nok av usikkerhet der ute fra før: Fra vær og vind til bestander som varierer fra år til år, priser som varierer tilsvarende, stadig økende kostnader som en følge av det vi alle er utsatt for (valutakurs, rentenivå, drivstoffpriser etc.) og regulatoriske kostnader knyttet til strengere miljøkrav. Det minste politikerne skylder næringen er derfor politisk stabilitet. Resten ordner næringen selv. Det har den alltid gjort.
Havariet
Den forrige kvotemeldingen havarerte i en storm av kritikk mot saksbehandlingen, hovedsakelig på grunn av påstander om manglende konsekvensutredning og manglende vilje til å se meldingen i sammenheng med riksrevisjonens ramsalte kritikk av fiskeripolitikken.
Resultatet ble en fiskeripolitikk vedtatt med et knapt flertall splittet langs ideologiske linjer som var dømt til å skulle endres ved neste regjeringsskifte. Et slikt politisk havari fortjente hverken fiskerne, den utstrakte delen av norsk næringsliv som er avhengig av fiskerinæringen, folket langs kysten, eller fiskerinasjonen Norge.
Hærføreren for opposisjonen den gang er nå ministeren i posisjon.
Hva kommer?
I de tre stortingsdebattene om den forrige kvotemeldingen (7. mai 2020), om lovforslaget (2. februar 2021) og om et representantforslag knyttet til riksrevisjonens kritikk (2. juni 2021), samt i regjeringens Hurdalsplattform, ligger mye av svaret på hva vi kan forvente kommer på fredag.
Bare tittelen på den nye kvotemeldingen indikerer tydelig retningen. Der den forrige kvotemeldingen fra regjeringen Solberg hadde tittelen; «Et kvotesystem for økt verdiskapning – en fremtidsrettet fiskerinæring», er forslaget fra regjeringen Støre og minister Myrseth; «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling». Særlig bruk av «fellesskap» og «rettferdig fordeling» gir et klart hint om hva vi har i vente.
Hurdalsplattformen
I Hurdalsplattformen står det blant annet at;
– Kvotene må fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte;
– Det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten, at bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges ved at de får tilstrekkelig kvotegrunnlag, herunder at det skal utredes tiltak som sikrer kystflåten prioritert til kystnære områder;
– Betingelsene for tilbakefall av strukturkvoter skal avklares;
– Særlig flåten under 11 meter skal ivaretas (uten strukturering); og
– Overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde skal avklares.
Følger vi dette, og ministeren lar handling følge ord, er det klart at det forslaget vi får er en ordre om hardt babord i norsk fiskeripolitikk.
I tillegg er det mulig vi får noe om «statens andel» selv om forslaget fra regjeringen Solberg om statens kvotebeholdning ble behørig og tverrpolitisk begravet ved forrige korsvei. Skatteforslag kommer ofte i forkledning, så mange vil nok, og bør nok, lese forslaget som kommer med lupe. Det vil heller ikke være overraskende om det kommer tiltak som skal sikre ressurstilgangen til, og sysselsettingen i, landindustrien.
Oppnåelsen av et bredt forlik beror da på om det er tilstrekkelig vilje politisk til å finne sammen til tross for harde ord og skuddvekslinger i forrige runde. Ellers er det om igjen med politisk gjørmebryting.
Håpet
Skal vi få et bredt forlik må både posisjonen og opposisjonen gi innrømmelser og akseptere å gå bort fra sine prinsipielle utgangspunkter. At den nåværende posisjon og tidligere opposisjon husker at hun ikke må gjøre mot andre det hun ikke vil at andre skal gjøre mot henne – selv om hun kanskje (ikke helt uten grunn) mener at det var nettopp det som skjedde sist.
Muligens er det nettopp av denne grunn hun kan forstå hvordan det føles og hvor lite formålstjenlig det er å ikke være dialog- og løsningsorientert – hvis man skal nå målet om en fiskeripolitikk som skal ligge fast over lengre tid enn til neste regjeringsskifte.
Vi kan jo håpe!
