Selv om fiskerne ville foretrukket at silda fant veien til middagsbordene, er det økonomisk logisk å levere den til mel- og oljeproduksjon når en tjener både tid og penger. Men hvordan kan vi formidle dette til dem som står utenfor fiskerinæringen på en måte som også fremmer bærekraft og helse?
Flere personer i næringen har argumentert for å kalle det indirekte «konsum» i stedet for å si rett ut at silda blir til mel og olje. Selv om denne betegnelsen er teknisk korrekt – mye av fiskemelet og -oljen går faktisk til laksefôr – er begrepet «indirekte konsum» ikke noe vi bruker i hverdagen. Slike begrep er med på å forsterke inntrykket av at sild er en vare og ikke mat, så vil vi ut av Næringsdepartementet og inn i Matdepartementet er dette viktig.
Vi må velge en formulering som bygger under poengene vi ønsker å fremme, og derfor vil jeg argumentere for at det er strategisk viktig å legge vekt på at en del av fiskemelet- og oljen blir brukt til kosttilskudd til mennesker.
Hvorfor kosttilskudd?
Det er godt kjent at nordmenn generelt spiser for lite fisk og annen sjømat. Ifølge Helsedirektoratet bør vi spise minst 300–450 gram ren fisk i uken, men de færreste av oss når dette målet. Det er en utfordring, da fisk er en viktig kilde til viktige næringsstoffer som omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod. Kosttilskudd kan bidra til å dekke dette gapet i kostholdet, og så lenge en ikke får i seg nok fisk ved måltidene, er det anbefalt å ta tilskudd. Som næring kan vi derfor argumentere for at en del av den flotte pelagiske fisken blir brukt til å lage kosttilskudd til alle dem som ikke får i seg fisk på den naturlige måten.
Kosttilskudd viser også at folk er villige til å betale dyrt for næringsinnholdet i silda, så lenge det kommer i kapsel og ikke som en ubehandlet fisk. Det må vi også ta med oss.
Mye å lære av laksenæringen
Ved å kommunisere at sild som leveres til mel og olje også går til kosttilskudd for mennesker, kan fiskere og produsenter oppnå to viktige mål. Først vil dette styrke fiskeindustriens merkevare ved å kople den direkte til folkehelsen, og det er en meget viktig kopling! For det andre vil dette tilby et positivt motargument til kritikere som hevder at for mye fisk går til «indirekte konsum» gjennom fiskeoppdrett.
Det økonomiske aspektet kan ikke ignoreres, og prisen på sild til konsum er en viktig faktor i dette dilemmaet.
For å få opp prisene må vi gjøre sild og makrell til mer attraktive valg for forbrukerne, og da trengs det en bearbeiding av produktene. De må presenteres på en måte som gjør dem like tilgjengelige og lettlagete som kjøttdeig eller kylling.
Dette kan for eksempel være gjennom ferdigmarinerte produkter, enkle «ferdig-til-pannen»-alternativer, eller gjennom inspirerende og lettfattelige oppskrifter som følger med produktet. Her har den pelagiske næringen mye å lære av laksenæringen, som har brukt mye tid og krefter på produktutvikling.
Inntil vi klarer å løse denne utfordringen, vil det være vanskelig å øke etterspørselen og dermed prisene på pelagisk fisk. Det ligger et stort potensial i å utdanne forbrukeren om hvor enkelt det faktisk kan være å inkludere mer sild og makrell i kostholdet. Ved å gjøre det vil vi ikke bare dra nytte av disse fisketypenes ernæringsmessige fordeler, men også bidra til en mer bærekraftig bruk av havets ressurser.
Hva må kundene betale?
Prisen kundene må betale har selvfølgelig også en stor innvirkning på salget. Den siste tiden har det vært priskrig på sjømat mellom de store matvarekjedene her i landet. Sjef for Extra-kjeden, Christian Hoel sier «Nå vil vi gi mer sunnhet til folket gjennom mer fisk og sjømat, både fersk og frossen fisk». Det er gode nyheter for sjømatnæringen, både at matvarekjedene er villige til å ta mindre fortjeneste og at de kopler sjømaten med helsefordeler.
Og rabattene virker, salget av sjømat har økt betraktelig etter at prisene ble satt ned. Nå får vi bare håpe at prisene til forbrukerne holder seg lave så lenge at de endrer handlevanene sine, slik at sjømaten får en større del av det norske kostholdet fremover.
Konklusjon
Å endre måten vi snakker om sild og annen pelagisk fisk på har en betydelig innvirkning både på næringens omdømme og på folkehelsen. Ved å gjøre pelagisk fisk mer forbrukervennlig og fremheve dens rolle i kosttilskudd, kan vi øke etterspørselen, heve prisen og støtte et sunnere og mer bærekraftig samfunn.
