Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Hvem skal ha rett til å eie kvotene? Skal vi dele kystlinjen for de ulike fartøygruppene? Hvordan skal vi beskytte kysttorsken? Har vi et forsvarlig uttak av skrei? Er oppdrettstorsk en trussel mot villfisken?

Maiken Johnsen, Cod Cluster Foto: Silje Helene Nilsen

Torsken skal satses på

Torsk har utvilsomt en viktig rolle i fiskerinæringen og i kystsamfunnet. Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, og det er tverrpolitisk enighet om at det skal satses på mer høsting fra havet, blant annet for å øke den norske eksporten. Dessverre oppleves det at det er skremmende lite kunnskap om næringen – fra politikere til meningmann.

Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle har i leserinnlegg etterlyst mer opplæring av politikerne om næringen. Her må helt klart næringen gå i seg selv og finne ut hvordan vi kan formidle korrekt og samtidig forståelig informasjon om sjømat og dens betydning til hele Norges befolkning.

Cod Cluster jobber for at det skal bli flere helårlige industriarbeidsplasser langs kysten. Det bærekraftige og livskraftige kystsamfunnet tror vi er viktig for utviklingen av både sjømatnæringen, men også for nasjonen Norge.

Fremtidens torskenæring

Det er et faktum at tilgangen på fisk til bearbeiding varierer sterkt langs kysten gjennom året. Mye av dette handler om naturlige forutsetninger, men strukturen i flåteleddet er også med på å gjøre muligheten for helårlige industriarbeidsplasser mer utfordrende. Et klart uttalt mål fra sittende regjering er at det skal satses på å bygge videre på aktivitet som styrker helårlige aktivitet i hele næringen, ikke minst på land.

Havbruk har blitt en av de viktigste vekstmotorene langs kysten vår og er sammen med fiskeriene og leverandørindustrien svært viktig for sysselsettingen langs kysten. Oppdrett er en del av næringen som bidrar, både direkte og indirekte, til viktige regionale nye arbeidsplasser for de med fagbrev og de med høgskole- og universitetsutdannelse.

For fremtiden til torskenæringen kan torskeoppdrett være en viktig nøkkel for å oppnå mer helårlig aktivitet. Næringen er fortsatt ung, og det er mange oppgaver som skal løses av kloke hoder. Styrkingen av kystsamfunnet gjøres ved at de unge finner seg gode, trygge og utfordrende jobber – du vet at du skal på jobb hver dag.

Vi vet at markedet liker torsk, og selv om skreikampanjen har vært og er en stor suksess, etterlyses det en helårlig og forutsigbar tilgang på fersk torsk. Oppdrettstorsken vil være med å styrke dette markedet. Samarbeid med villfisknæringen vil kunne gi torsken (uavhengig av opprinnelse) høyere status og pris som følge av forutsigbare leveranser gjennom hele året. Noe som vil styrke hele torskenæringen.

Samspill og kunnskap

Verden trenger mer sunn og bærekraftig mat. Fisk, både vill og oppdrettet, har et lavt miljøavtrykk. Og siden presset på villfisken i hele verden er stort, til dels altfor stort, er bærekraftig oppdrett en god vei å gå.

For å få det til, må det mer samspill til, mellom fisker og oppdretter, mellom oppdretter og forvaltning, og ikke minst mellom forvaltning og politiker. Videre må kunnskap og fakta i mye større grad få være grunnlaget for debatten enn det som er tilfelle i dag.

Markedet har tatt godt imot oppdrettstorsken. Den er hvit og fast i kjøttet og velsmakende. Vi er nå midt i skreisesongen, som markedet har blitt stadig mer begeistret for. Torsk hver dag, hele året, vil være en styrke for hele verdikjeden fra hav til fat. Gjennom samhandling og dialog i hele næringskjeden og forvaltningen, burde vi kunne stå foran en styrking av kysten og de helårlige arbeidsplassene.