Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Resultatet ble nye rekord målt i eksportverdi både i mars og i første kvartal i år. Målt i mengde faller imidlertid eksporten.

Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker, Nordea. Foto: Marius Fiskum

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 15,7 milliarder norske kroner i mars, en økning på 3,2 milliarder norske kroner eller 26 prosent sammenliknet med mars i fjor. Aldri før har eksportverdien vært høyere, verken i mars eller i en enkelt måned.

Totalt ble det eksportert sjømat for 41 milliarder kroner i første kvartal i år, en økning på 22 prosent fra første kvartal i fjor, også det ny bestenotering. Målt i mengde falt eksporten med hele 9 prosent i første kvartal.

Påskeegg

EU er det største og viktigste markedet for norsk sjømat. Målt i verdi ble 60 prosent av sjømaten eksportert til EU i mars. I mars var euroen 16 prosent sterkere mot krona enn på samme tid i fjor. Tar vi med en inflasjon i OCED-landene på rundt 9 prosent, forklares verdiveksten i all hovedsak med krona og inflasjonen. Sterk etterspørsel kompenserer for en volumnedgang på seks prosent i mars.

På begynnelsen av 1700-tallet begynte barna i overklassen i flere protestantiske byer i Europa å lete etter påskeegg påskemorgen. De fargerike eggene skulle være fylt med mengder av godteri og gjemt i busker, trær eller under steiner. «Påskeegget» til norsk sjømatnæring var i år fylt med ei svak krone, høy inflasjon og sterk etterspørsel.

Kritiske globale utfordringer

Sjømat er ikke bare viktig for Norge. Sjømat er viktig for helsa, økonomien og kulturen til milliarder av mennesker over hele verden. Klimaendringene påvirker imidlertid næringens evne til å produsere nettopp slike tjenester.

På kort sikt er klimautfordringene mindre for Norge enn for mange andre nasjoner. Allikevel må vi redusere både klimagassutslipp, forurensning og hindre tap av biologisk mangfold fordi det er de største truslene mot økosystemet vårt, som er fundamentalt for sjømatnæringen.

Laks

Laksen er igjen den viktigste art og sto for 72 prosent av eksportverdien i mars. Tilsvarende tall for mars 2013 var 65 prosent. Hittil i år er det eksportert 7 prosent mindre laks enn på samme tid i fjor. Redusert tilbud har sammen med et sterk marked, en svak krone og høy inflasjon løftet lakseprisen til rekordnivåer. Gjennomsnittsprisen på fersk laks med hode var 119 kroner per kilo i forrige måned, en økning på 44 prosent fra mars i fjor.

Det største markedene var Polen, USA og Frankrike. I første kvartal ble det eksportert laks for 28 milliarder kroner. Det er nærmest identisk med førstehåndsverdien på all villfanget fisk i Norge i fjor og illustrer hvor stor og viktig havbruksnæringen er.

Tall fra analyseselskapet Kontali viser at den globale lakseproduksjonen økte med en million tonn fra 2002 til 2013, den samme veksten er estimert for perioden 2013 til 2024. Siden 2016 har det vært en årlig vekst i den globale produksjonen av laks på 4 prosent, mens etterspørselen har økt med 7 prosent (i euro). Etterspørselsveksten forklarer hvorfor lakseprisen øker til tross for høyere produksjonsvolum.

Veksten har vært stimulert av markeds- og produktutvikling, samt befolkningsvekst, økt kjøpekraft og større fokus på helse og sunnhet. Høye laksepriser har og vil fortsatt øke interessen for å produsere mer laks på land framover.

Torsk

Prisen på fersk torsk i Norges Råfisklag var i mars 30 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Til sammenlikning har prisen på fryst torsk økt med 15 prosent. Kvotenedgang og mye dårlig vær har i vinter redusert landingene av torsk med 18 prosent år over år. Høyere priser gjør imidlertid at eksportverdien av torsk kun falt med en prosent i første kvartal.

Målt i verdi er fersk hel torsk den største produktkategorien foran fryst hel torsk og klippfisk av torsk. Klippfisken befester dermed sin posisjon som det viktigste videreforedlede produktet av torsk i norsk fiskeindustri. Portugal er det største og viktigste markedet for klippfisk av torsk foran Brasil. Eksporten til Portugal faller imidlertid, mens eksporten til Brasil har økt hittil i år.

Pelagisk fisk

Årets loddefiske ble avsluttet i mars. Loddeprisen har økt fordi mer lodde har gått til konsum framfor fiskemel og fiskeolje og fordi etterspørselen i konsummarkedene øker. De viktigste loddemarkedene er i Asia og Øst-Europa med Kina som største enkeltmarked. Hviterussland, Litauen, Georgia og Ukraina er de største markedene i Øst-Europa.

For silda fortsetter den positive prisutviklingen med en prisvekst på 31 prosent år over år for fryst sild. Egypt er det størst markedet for hel sild, mens Polen er det største markedet for sildefilet. Med sitt lave karbonavtrykk er sild, makrell, lodde og annen pelagisk fisk en proteinkilde for framtiden. Det skulle gi grunnlag for å løfte prisen på pelagisk fisk som er lav sammenliknet med andre proteinkilder. I mars fikk man for eksempel 10 kilo fryst sild for prisen av en kilo fersk laks.

Primo mars var mer enn 80 prosent av kolmulekvoten fisket. Mer enn en tredjedel av nedgangen i eksportvolumet av norsk sjømat hittil i år kan forklares med endringer i varestrømmen for nettopp kolmule. I fjor ble en betydelig andel av kolmulen levert fersk i utlandet for produksjon til humant konsum, mens den i år primært har vært levert til produksjon av fiskemel og fiskeolje i Norge. Endring i anvendelsen av kolmule har hittil i år bidratt til et falle i eksportvolumet på 24.000 tonn, det tilsvarer en tredjedel av nedgangen i eksportvolumet hittil i år.

Ei svak krone løfter igjen eksportverdien til nye rekorder, men målt i mengde faller eksporten. Næringen må derfor kontinuerlig arbeide for å øke produksjonen i både villfisknæringen og i akvakulturnæringen. I mellomtiden bidrar den svake krona til god lønnsomhet i flere ledd i verdikjeden for norsk sjømat, særlig til oppdretter og fisker.