Sjømatnæringen er helt avgjørende for å nå denne målsettingen. Derfor er god markedsadgang for norsk sjømat et prioritert område for regjeringa.
I det året går mot slutten har verdens befolkning akkurat bikket åtte milliarder mennesker. I en stadig mer folkerik verden er det gode muligheter for å videreutvikle Norge som sjømatnasjon.
Men det innebærer også et stort ansvar. Vi må fiske, fangste og produsere sjømat på en måte som ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners tilgang til de samme ressursene. Vi må ta vare på havet, samtidig som vi tar det i bruk. I tillegg må vi ta vare på eksisterende markeder og utvikle nye.
Krevende tider
Norsk sjømat eksporteres til hele verden, og Norge er verdens nest største sjømateksportør, bare slått av Kina. Vår velferd og velstand bygger på at vi har store naturressurser og at vi er en eksportnasjon. En åpen og regelstyrt verdenshandel er viktig for Norge. Men verden er i forandring. Vi er inne i en brytningstid både når det gjelder nye teknologier for å unngå katastrofale klimaendringer, og geopolitiske endringer i vår egen verdensdel. Vi ser at geopolitikken har inntatt handelspolitikken på en måte vi ikke har vært vant til de siste 30 årene. Verden er blitt mindre forutsigbar og vi går mot en periode med mer fragmentering i internasjonal politikk, der proteksjonistiske strømninger ser ut til å gripe om seg.
Etterdønninger av pandemien og krig i Europa er noen av utfordringene som gjør at vi begynner å tenke på handel på en ny måte. Vi er blitt mer opptatt av forsyningssikkerhet og motstandsdyktige verdikjeder enn for bare noen få år siden. Dette kan skape utfordringer, særlig i den multilaterale tilnærmingen til handel. Vi må bevare og styrke dette handelssystemet, men vi må også være forberedt på å tenke nytt og være villig til å utfordre etablerte sannheter.
Vi jobber på flere nivåer
For å sikre best mulig markedsadgang for norsk sjømat, jobber vi på flere nivåer. Vi jobber multilateralt gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), som skaper rammeverket for all handel. Vi inngår regionale eller bilaterale frihandelsavtaler, enten gjennom EFTA eller alene. Vi har også regelmessige forhandlinger med EU om markedsadgang for fisk. Disse går parallelt med forhandlingene om EØS-midler.
Per i dag har Norge 30 handelsavtaler med 41 land. De siste par årene har vi signert avtaler med viktige markeder, som Storbritannia og Indonesia.
I tillegg forhandles det nå om avtaler med blant annet Malaysia, Moldova og Thailand. I disse forhandlingene er målsettingen å oppnå nulltoll eller lavest mulig tollsats for sjømatproduktene vi ønsker å eksportere.
Vi har også løpende bilateral dialog med viktige importland for norsk sjømat som ligger utenfor EØS-området. Dette er et komplisert og tidkrevende arbeid på det veterinære og tekniske området som ofte pågår over flere år, krever stor tålmodighet og som ikke er uten utfordringer.
Mattilsynet har en betydelig rolle og ansvar i dette arbeidet. Når vi lykkes og kommer i havn, er det en seier. For det betyr større muligheter, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping her hjemme.
Fortsatt handelshindre
På verdensbasis er det en utvikling som går i retning av at tollsatsene bygges gradvis ned. Det er bra. Men bruken av ikke-tollmessige handelshindre, som helsesertifikater eller krav til dokumentasjon om at fisken er forvaltet og fisket bærekraftig, øker. For sjømatnæringen er WTOs avtale om veterinære tiltak (SPS-avtalen) særlig relevant. SPS-avtalen sier at tiltakene som innføres ikke skal være strengere enn nødvendig. Likevel ser vi at det til tider ikke bare er en reell frykt for mattrygghet som ligger til grunn, men at tiltakene kan være handelsinngripende eller lite vitenskapelig begrunnet.
Mattilsynet forhandler frem avtaler og helsesertifikater med land utenfor EØS området. Videre er det Mattilsynets ansvar å utstede sertifikatene som næringsaktørene behøver for å kunne eksportere sjømat. I dette arbeidet jobbes det også på politisk nivå.
Norsk sjømatnæring og norske myndigheter møter forsterkede krav til utstedelse av helsesertifikater, kontroller og sertifiseringer fra et økende antall land. Dette arbeidet er svært viktig, og ofte avgjørende, for at handelen utenfor EØS-området skal kunne flyte.
Vi så dette senest i høst, da vi fikk på plass en avtale mellom Norge og Indonesia. Den førte til at eksporten av sjømat til Indonesia kom i gang igjen etter lengre tids stopp. Med sine 273 millioner innbyggere er Indonesia et potensielt stort marked for norsk sjømat.
Forhandlinger med EU
Sjømatnæringa er naturlig nok svært opptatt av sjømathandelen med vårt desidert viktigste sjømatmarked, EU. Næringen drar nytte av at vi har et stort og nært marked, uten veterinære handelshindre ved vår dørstokk. Fisken kan krysse grensen uten at den blir kontrollert, fordi vi følger EUs veterinære regelverk. Uten EU-markedet, EØS-avtalen og veterinæravtalen vi har med EU, ville vi ikke vært vitne til det samme eksporteventyret som har utviklet seg de siste tiårene.
Vi er i gang med forhandlinger om en ny periode med EØS-midler. Samtidig pågår det parallelle forhandlinger om markedsadgang for norsk sjømat til EU. Her er det fra norsk side lagt frem offensive krav om forbedrede vilkår på tollområdet.
Nettopp fordi sjømatnæringa er så viktig for aktivitet og sysselsetting i hele landet. Markedsadgangen for norsk sjømat på tollområdet er fortsatt ikke god nok, spesielt for bearbeidet sjømat. Hva som er mulig å få til gjennom disse forhandlingene, må jeg komme tilbake til.
Bedre markedsadgang
EU har behov for norsk fisk, både for å dekke sjømatbehovet til egne borgere og for å opprettholde et betydelig antall arbeidsplasser i sin egen matvareindustri. Med på kjøpet får unionen sunn mat av god kvalitet, og med et lavt klimaavtrykk.
Videreutvikling av handelen mellom Norge og EU bør derfor ikke ses kun som en norsk interesse, men som et partnerskap som bidrar til sysselsetting, verdiskaping og viktige bidrag til det grønne skiftet.
Utvikling av bedre markedsadgang for norsk sjømat er et møysommelig arbeid som krever langsiktighet, ressurser og vilje til å gå inn i forhandlinger med svært mange og krevende motparter. Selv om vi møter utfordringer, betyr dette bare at vi må holde trykket oppe for å kunne legge til rette for god markedsadgang for norsk sjømat.
Det er et av de viktigste områdene for at vi fortsatt skal kunne vokse som sjømatnasjon, nå regjeringens ambisiøse eksportmål, og for å legge til rette for flere industriarbeidsplasser i kystsamfunnene våre.
