På samisk heter kveite bálddis og på norsk kalles fisken Balda etter guden Balder som var lys, klok og mild. Mange kjenner godt til at det sies at gudefisken ikke bør kalles ved sitt egentlige navn for da blir det dårlig fiske.

Derfor er det veldig mange andre navn på den imponerende fisken. Alle de kreative navnene kan ha skjedd etter at kristningen inntraff, og dyrkingen av norrøne guder ikke ble videreført på samme måte. Det er enda sånn at på samisk så heter fisken bálddis etter Balder, men i gjennomføringen av fisket så gjelder fortsatt regelen om å bruke andre navn på kveita.

Silje Karine Muotka, sametingspresident Foto: Marie Louise Somby

Fisk for fest

Det er rundt juletider at vi konsumerer aller mest kveite - da med over 100 tonn per måned, mens konsumet i de andre månedene ligger rundt 30 tonn per måned. Det er en fisk for de festlige anledninger, men tidligere har vi fangstet og tilberedt kveita på ulikt vis.

Nå i sommervarmen er grilling et tema, og kveita er en god fisk å grille. Har du prøvd grillet kveite med asparges for eksempel? Det er det beste av to verdener.

I boka «Mearrasámiid birra / Om sjøsamene» som læreren og forfatteren Anders Larsen (1870-1949) skrev i 1949 er det et eget kapittel om fiske. Der beskrives at det var vanlig å stikke kveite og flyndre med flyndrepigg og skotsel på lysbotn.

I boka står det: «Om våren pleide flyndre og kveite å nærme seg land og ligge på sandborn, og da rodde sjøsamene langs land og speidet etter dem.»

Seljekavl for ei uke

Før i tiden var det forresten også vanlig å fiske sei og torsk med garn og de brukte bare trekavl som ble laga av selje. Bjerkekavl dugde ikke fordi de trakk så mye vann og dermed fløt de ikke så lett. Seljekavl kunne brukes i ei uke før den ble vasstrukket, men da måtte den skiftes og tørkes. For å fiske med garn krevdes det dermed mange trekavler, og de laget dem selv.

Anders Larsen bodde i løpet av livet i Kvænangen, Kvalsund og Sørvikmark ved Harstad. Han hadde derfor inngående kunnskaper om hverdagslivet i disse områdene.

Å stikke kveite og flyndre med flyndrepigg og fiske med trekavl er bare noe av dette. Boka består også av passelig detaljerte skildringer fra ei tid som ikke er lengre, og Anders Larsen sine opptegnelser er som ei tidsreise til denne relativt nære fortiden.

Ett annet eksempel på slike beskrivelser fra hverdagen finner vi hos en annen lærer som var fra Skibotn og som mesteparten av livet arbeidet i Billefjord, nemlig Ole A. Thomassen som skrev om situasjonen med utgangspunkt i Lyngen og i Porsanger.

Thomassen skriver mye om fiskeriene, både redskaper og andre beskrivelser fra årene 1896-1898, også mat og tilberedning blir omtalt i detaljer.

Kveita kunne spekesaltes, til dels uten å koke den videre, men også ved å ha den i suppen. Ravene ble også saltet, mens øvrige deler av fisken ble reklet i passelige striper og tverrskjært med passende dype snitt.

Foreslår gruppekvoter

I dag får hver båt tildelt en fartøykvote basert på lengden av fartøyet og fisket foregår som et kappfiske langt til havs helt til totalkvoten er oppfisket. I dag er ikke totalkvoten for kveite stor nok til at alle som deltar får fisket hele kvoten.

Videre er mindre fartøy veldig værutsatt for dette fisket, og det innebærer at den delen av fiskeflåten som må konkurrere med båter opp mot 28 meter om kvoten.

På Sametinget har vi derfor jobbet med et forslag om inndeling av totalkvoten i forskjellige gruppekvoter basert på fartøyets lengde. Der har det vært drøftet om lengdeinndelingen som allerede er i kveitefisket kan benyttes med tre gruppekvoter som følger:

  • 0 - 13,99 meter
  • 14 - 19,99 meter
  • 20 - 27,99 meter

Økt sikkerhet

Hvis en slik ordning blir etablert, vil det kunne medføre at båter med lik størrelse vil kunne konkurrere med hverandre og ikke med fartøy som er mye større. Dette ville økt sikkerheten blant de minste båtene i dette fisket. Det er grunnen til at vi vil jobbe videre med dette fremover.

Å fangste en gudefisk er alltid et spesielt fiskeri for fiskerne. Det er en fantastisk råvare, og en nydelig fisk som kan bære godt tilbehør og utradisjonelt krydder. Først og fremst er det kveiter opp til 40 kilo som er best som matfisk, men diskusjonene går omkring kveiter mellom 40-80 kilo og potensialet som god matfisk.

Det å få opp konsumet i befolkningen av fisk til alle anledninger, er en samfunnsoppgave. Det handler om tilgang til råvarer og alle ledd fra fangst til forbruker.

Stadig færre unge velger fisk som hovedrett. Dette har nok flere, og sammensatte årsaker. Å gjøre våre fantastiske råvarer tilgjengelig, vise frem mulighetene ved tilberedelse, fokusere på de helsemessige gevinstene, er oppgaver som alle aktører må bidra til fremover.

Kveite
  • Den største beinfisken i norske farvann.
  • Tidligere ble store individ sett på med mystikk, de ble ikke brukt til menneskeføde og ble aldri omtalt med sitt rette navn.
  • Kveite fiskes over store deler av Nord-Atlanteren, og informasjon om bestandens utbredelse og størrelse får forskerne i hovedsak fra fiskeriene.
  • Levetid opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
  • Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes både i fjorder og til havs
Kilde: Havforskningsinstituttet