Vi er mange i hvitfisknæringen som arbeider systematisk for å få til en helårlig drift i landindustrien. Med visjonen «Fersk torsk – hele året» ble det som i dag er Cod Cluster etablert.
Levendelagring og fangstbasert akvakultur var to viktige bærebjelker i arbeidet med å få forlenget sesongen.
Mange andre fordeler
Levendefangst og -lagring er ikke nytt, det har vært benyttet innen seifisket i mange tiår. Men det er relativt nytt innen torsk. 20 prosent bonus for levendelagring av torsk ble innført i 2008, med svært beskjedne uttak som resultat.
Det var først da bonusen i 2013 ble økt til 50 prosent at vi så resultater av satsingen, både i volum satt i merd og ikke minst i utviklingen på både flåtesiden og på landsiden.
Muligheten til å forlenge sesongen og ta toppen ut av markedet midt på vinteren, har vært to drivende faktorer i levendelagringen.
Og da muligheten kom til å ha fisken i merd i inntil 20 uker, bidro levendelagring til at vintertorsk var tilgjengelig for produksjon helt til slutten av september.
For en hvitfiskindustri som langs store deler av kysten sliter med råstofftilgang, har det vært et meget velkomment tilskudd med en slik forskyvning av sesongen.
Men levendebonusen på torsk har medført mange andre fordeler for fiskeindustrien; kvalitet på levert råstoff er udiskutabelt mye bedre, fiskevelferd er satt i fokus.
- Siden 2008 har fartøy som har fisket torsk levende og mellomlagret den i merd, blitt belønnet med en kvotebonus.
- Formålet med kvotebonusen er å stimulere fiskeflåten til å levere levende torsk til levendelagring. Dette vil igjen gjøre det mulig å forsyne fersk torsk til markedene utenom hovedsesongen.
- Fisken kan oppbevares levende i merd i inntil tolv uker.
- Etter senest tolv uker må fisken enten slaktes eller selges videre.
- Fra 2019 kan anlegg med dispensasjon mellomlagre fisken i 20 uker.
Ikke lukrativt nok
Det har også bidratt til mye og viktig teknologisk utvikling både for flåten sin del, men også for landindustrien. Når vi også vet at levendefangst og -lagring av torsk har medført at det i dag leveres store mengder hyse levende til en fantastisk kvalitet, er det bare nok et bevis på at dette er en ordning som er viktig bidragsyter til aktivitet og utvikling i fiskeindustrien i Norge.
Og nå seiler også krabbefiske opp som nok et viktig tilskudd innen levendefangst.
Bonusen ble innført med en nedtrappings- og avviklingsplan. Resultatet av nedtrappingen er klokkeklart – det innebærer at satsingen forsvinner.
Som Charles Aas fra Råfisklaget sier i Fiskeribladet 24. juni; «Når tilgjengeligheten bli dårligere, tar det lengre tid å fiske den.
Dette sammen med høye bunkerspriser og at prisen på vanlig fisket torsk har vært ganske høy, gjør at oppsiden kanskje ikke er så stor. Det blir ikke lukrativt nok.»
Fiskere Cod Cluster har snakket med, sier at dette er et fiske de har lyst til å drive med, men at usikkerhet rundt bonus de siste årene, har bidratt til at de ikke har turt å satse så hardt som de ønsker.
Nå som det ser ut til at bonusen kan forsvinne, er utviklingen i fisket rett og slett ikke kommet langt nok til at det lønner seg å fiske levende uten denne hjelpen.
Ordningen fungerer
En reder vi har snakket med, som er i ferd med å bygge ny båt, vurderer sterkt å legge opp til fryseri om bord i stedet for å rigge for levende. Dette er jo stikk i strid med det både næringen og myndigheter ønsker.
Hvorfor er så Fiskeridepartementet så ivrige på å ta bort ordningen? Det er en ordning næringen ønsker, og som har bidratt til nærere samarbeid mellom hav og land enn sannsynligvis noen annen ordning, forskning viser at den fungerer og FHF satser på utviklingsprosjekt for å utvikle næringen.
Båtsfjord har vært det området som har tatt imot aller mest levende, og levendebonusen har medført at for eksempel Båtsfjordbruket har kunne ta inn totalt 155 tonn råstoff inn i filetproduksjonen på en tid av året der tilgangen er vanskelig.
Når en filetfabrikk med 85 ansatte kan drive med kun syv dager permittering i løpet av et år, må vel gevinsten med bonusordningen overstige den støy og de mishagsytringene som er rettet mot ordningen?
Den eneste evalueringen som er gjort for ordningen, Nofimas rapport 27-2017, konkluderer med at ordningen fungerer etter hensikten, men at det vil gå lang tid før levendelagring kan gjennomføres lønnsomt uten bonus.
For uforutsigbart
Til det gjenstår det for mye utviklingsarbeid både innen teknologi om bord i flåten, innenfor behandling av fisken under transport og fiskevelferd i merd. I årene som har gått siden 2013, har det vært en positiv utvikling, men det er veldig krevende å drive med teknologisk utvikling og det tar tid, og dessverre gjenstår det fortsatt mye utvikling før vi kan si vi er i havn.
Og når naturen i tillegg legger hindringer i veien som med at fisken står spredt, blir det for uforutsigbart å fiske levende uten bonus.
I år er bonusen 30 prosent. I Lofoten og Vesterålen ble det i praksis ikke satt noe fisk til mellomlagring. I Finnmark litt mer, men likevel ikke noe volum å snakke om. Årsakene er flere; i tillegg til det Charles Aas nevner i Fiskeribladet den 24. juni, var ikke været på lag med næringen.
Men flere båter vi har snakket med, sier at på grunn av usikkerhet rundt hva bonusen ville bli for sesongen, valgte de å rigge seg for annet bruk.
Avklaringer må komme
Fiskeriministeren har uttalt at han ikke kommer til å gjøre endringer i reguleringer eller regelverk før de er ferdige med gjennomgang og vurdering av Tveiterås utvalgets bearbeidingsrapport.
Vårt råd til Fiskeridirektoratet og fiskeriministeren er at de inntil videre beholder levendebonusen som en viktig og god ordning for fiskeindustrien, setter bonusen opp til minst 40 prosent, aller helst til 50 prosent, og at de ikke rører ordningen før det foreligger en solid evalueringsrapport som viser hvilken vei som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt å gå.
Disse avklaringene må komme tidlig i høst. Dersom vi må vente på en avklaring til i desember, er det for sent. Da har flåten allerede lagt andre planer, og fiskeindustrien vil stå uten et viktig virkemiddel for å skape stabil og helårlig sysselsetting.
