Å jobbe operativt i oppdrett innebærer stort ansvar for menneskeliv, dyrevelferd og naturvern. Ansatte på anlegg og fartøy må mestre kunsten å ha flere former for risiko i hodet på én gang.
Ingen skal skade seg, lusetallene skal være innenfor grenseverdiene, fisken skal ha det godt og ikke rømme.
De ansattes sikkerhet
Vi har anlegg som skjermer fisken fra omgivelsene, både på land og i sjø, samt store konstruksjoner som skal drive oppdrett av laks langt til havs. De ansattes arbeidsmiljø har i mindre grad enn andre hensyn, som lus, rømming og tilgang til lokaliteter, vært driveren for denne utviklingen.
Ulike tillatelsesregimer har vært innført for å fremme innovative løsninger for bærekraftig produksjon i sjø. Økonomisk avlastning for å tenke nytt var essensielt i ordningen med utviklingstillatelser som ble opprettet i 2015.
Men de nye tankene ble underlagt noen føringer. Utlysningen ba om kostbare og unike konsept, som kunne bidra til å løse luseproblemet, hindre rømninger og gi fisken et godt miljø. De samme utfordringene som har vært førende for regulering og teknologiutvikling i næringa over mange år. Det er på høy tid å redusere lus og rømming og sikre fiskevelferden, men det er ikke alt.
Til tross for ulykkesbildet, var ikke sikkerhet for folk satt som et kriterium for å få utviklingstillatelser. Intervju vi har gjort med de som har søkt og fått utviklingstillatelser viser heldigvis at mange har vært opptatt av arbeidsmiljø og sikkerhet i sine innovasjonsprosesser. De trekker frem risikovurderinger og involvering av ansatte som viktige grep. Kunnskapen om hvordan arbeidet gjøres, og hvor skoen trykker, ligger jo hos de som kjenner det på kroppen hver dag.
De ansattes bekymringer
Og hva mener de ansatte? Vi går i disse dager i gang med å analysere svarene på «HMS-undersøkelsen i havbruk 2023», hvor 1283 ansatte i næringa har deltatt. De jobber i oppdrettsselskapene, på fartøyene og hos leverandørene.
Foreløpige overordnede analyser viser at de fleste trives godt (88 %), men samtidig ser vi at hele 62 % oppgir at de bekymrer seg for at forhold ved arbeidsmiljøet kan påvirke helsen deres negativt nå eller på sikt. I likhet med funnene fra en tilsvarende undersøkelse vi gjorde i 2016, er det særlig bekymringer knyttet til belastningsskader og ulykker som utpeker seg. Undersøkelsen viser også at så mange som 62 % har opplevd nestenulykker i løpet av de siste to årene.
Teknologien legger sterke føringer på hvilke arbeidsoperasjoner som må gjennomføres og hvordan. Men 30 % av deltakerne i vår undersøkelse svarer at de ikke blir involvert i anskaffelse av nytt utstyr.
Gjennom utforming av arbeidsplasser og utstyr kan både helseplager og ulykker forebygges. Nye teknologiske konsept kan by på mer stabile arbeidsplattformer og redusere risiko med bruk av kran, som ofte nevnes som en farekilde, særlig i dårlig vær. Automatisering kan redusere uheldig belastning og skjerme ansatte fra farekilder. Ulike typer beslutningsstøtte kan bidra til at operasjoner får bedre planer gjennom større forutsigbarhet, og at selve gjennomføringen blir sikrere.
Arbeidsmiljø og sikkerhet
Teknologi er ikke det eneste svaret. Arbeidet må også organiseres på en god måte. HMS-undersøkelsen viser at det er rom for forbedringer på dette området. Eksempelvis mener 22 % at hensynet til fiskevelferd og rømming gjør at sikkerhetsrutiner ikke alltid kan følges. Videre mener 21 % at bemanningen ikke er tilstrekkelig nok til at sikkerheten ivaretas på en god måte.
Havbruksnæringen preges av høy innovasjonstakt, med mål om å redusere ulike former for risiko. Når mange mål skal nås, er det er noen ganger slik at farene som angår ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan komme i skyggen av andre risiko som er underlagt strenge krav. I praksis må alt håndteres, og henger sammen. Å gjennomføre en avlusning, å hindre en rømming, eller håndtere en algeoppblomstring handler i aller høyeste grad om arbeidsmiljøet og sikkerheten til de som gjør jobben. For å sikre best mulig rammer for de ansatte er det viktig at både regulering og teknologiutvikling baserer seg på kunsten å ha mer enn én risiko i hodet på en gang.
