Vi er midt inne i en sommer som preges av hetebølger og nye temperaturrekorder verden over. Trenden er klar, og det blir dessverre ikke den siste sommeren vi kommer til å lese om et økt antall skogbranner, store avlingstap og flere dødsfall på grunn av et stadig varmere klima. Dette er den nye normalen.
Våre menneskeskapte utslipp av klimagasser har store konsekvenser som merkes godt allerede i byene og på landet, men det er ikke bare på landjorda klimagassutslipp påvirker negativt.
Temperaturen i havet stiger også. Vannet blir stadig surere, og flere og flere områder rammes av oksygenmangel. Summen er at mange arter og økosystemer i havet får dårligere livsvilkår.
Følgene av dette ser vi allerede i for eksempel Oslofjorden og Skagerrak hvor mye av det dyrelivet som en gang fantes nesten er borte.
Klima- og naturkrisen er ikke noe hypotetisk som kanskje skjer i fremtiden. Klima- og naturkrisen er her nå, og det er opp til oss om den negative utviklingen fortsetter - eller om den stanses og reverseres.
Som NRK skrev tidligere i sommer, så peker linjen som viser temperaturene i havoverflaten i Nord-Atlanterhavet rett oppover. Det er intet mindre enn alarmerende.
Havet er også løsning
Men havet er ikke bare et offer for klimaendringer. Det er også i havet vi har hentet mye av karbonet som har bidratt til å skape problemet, og det er i havet vi kan finne mange av de nødvendige løsningene for en mer bærekraftig fremtid.
Store utslipp av klimagasser kommer fra nettopp havøkonomien. Olje- og gassindustrien er basert på å flytte karbon fra havdypet og opp til atmosfæren. Dette er velkjent og må reverseres.
Samtidig må vi også se på andre kilder til klimagassutslipp, inkludert fiskerinæringen. Og da snakker vi ikke bare om energiforbruk og utslipp fra forbrenningsmotorer, men også hvordan fiskerienes næringsvirksomhet gjør at karbon lagret i sedimentene på havbunnen forstyrres.
Forsuring truer
Bunntråling og bruk av snurrevad virvler opp karbon som har ligget lagret stabilt på havbunnen over lang tid. Denne oppvirvlingen bidrar til en økt havforsuring og svekker havets evne til å ta opp klimagasser fra atmosfæren.
Forsuringen truer også en rekke krepsdyr, muslinger og arter av dyre- og planteplankton som økosystemene i havet er helt avhengige av, fordi et surere miljø gir dårligere levekår for mange av disse. Derfor må vi tenke nytt om hvor det skal være lov å benytte redskaper som bunntrål og snurrevad.
Og når vi først snakker om oppvirvling av karbon, så må gruvedrift på havbunnen nevnes. I tillegg til å kunne rasere hjemmet til et mangfold av arter, vil en gruvedrift kunne virvle opp store skyer av sedimenter som ligger lagret i et av verdens største karbonlager, nemlig dyphavet.
Overfiske av enkelte arter påvirker også økosystemenes evne til å både fange og å lagre karbon. For eksempel vet vi at tidligere overhøsting av torsk og steinbit i Nord-Norge nå er skyld i invasjonen av kråkeboller som har ødelagt mange av tareskogene her.
Den viktige skogen
Tareskogene langs kysten er selvsagt en sentral del av karbonkretsløpet. Når vi forstyrrer økosystemene slik at tareskogen forsvinner, gjør også det havet dårligere stilt til å stå imot menneskeskapte klimaendringer. Tareskogen binder store mengder karbon, og når taren dør på naturlig måte, synker det til bunnen av dyphavet og blir en del av det enorme karbonlageret der nede.
For å ta bedre vare på både tareskogen og havbunnens karbonlager, samt havets dyreliv og leveområder, er spesielt marine verneområder en sentral del av løsningen. Verdens ledende havforskere sier at minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030 hvis vi skal lykkes i å bevare livet i havet slik vi kjenner det.
I tillegg til å verne mer, må Norge legge om til en mer aktiv arealforvaltning av havområdene i våre egne farvann. Forvaltningsplanene våre må bli ekte arealplaner.
På den måten kan vi ta bedre vare på områdene som er viktige for å både binde karbon og å lagre karbon. Og det å ta bedre vare på naturen er avgjørende for å løse klimakrisen og den beste investeringen vi kan gjøre for oss selv og de som kommer etter oss.
Store Norge
Norge har en unik mulighet til å være en fyrlykt verden kan se til for bærekraftig fiskeri- og havforvaltning fremover, men det forutsetter at vi tar nødvendige grep for å verne om livet i havet på en bedre måte.
Bare gjennom å redusere overfiske, å kutte utslipp og å beskytte viktige arter og leveområder langs kysten og i dyphavet, vil vi kunne lykkes.
Vi er både den første og den siste generasjonen som virkelig kan stanse og reversere klima- og naturkrisen. Ikke la oss kaste bort denne muligheten.
Og, nei, Norge er ikke for små i den store sammenhengen. Vi har verdens nest lengste kystlinje og enorme havområder vi bestemmer over. Faktisk så er Norge verdens 13. største land dersom vi skulle inkludere havområdene vi regjerer over og med en betydelig havøkonomi.
La oss være dette ansvaret bevisst og sørge for at vi styrer kursen inn mot en retning som bidrar til å løse både natur- og klimakrisen, ikke forverrer den.
