Fremmede dyre- og plantearter dukker kontinuerlig opp, både på norsk jord og i våre fjord- og havområder. I havet kommer noen ved egen kraft, hovedsakelig stimulert av økende vanntemperaturer. Eksempler er havlærskilpadde og sverdfisk som flere ganger i det siste er blitt observert i norske havområder.
Utilsiktet flytting
Andre arter sprer seg som følge av utsetting eller planlagt flytting av enkeltindivid, for eksempel kongekrabbe. Utilsiktet forflytting kan bidra til spredning og etablering av fremmede arter, for eksempel ved utslipp av ubehandlet ballastvann fra skip. Man antar at havnespy er spredd ved utslipp av ubehandlet ballastvann. Plastsøppel som driver på havet, kan bidra til spredning av fremmede organismer til Barentshavet og Arktis. Det skjer fordi artene fester seg på søppelet slik at de får gratis transport med havstrømmene.
Artsdatabanken har ansvar for kunnskap om forekomst og utbredelse av alle dyre- og plantearter som finnes i Norge. Etaten har utarbeidet og vedlikeholder en norsk fremmedartsliste («svarteliste») over arter som utgjør en trussel mot naturmangfoldet vårt.
Fremmedartslisten oppdateres hvert femte år. Neste utgave som kommer høsten 2023, vil omfatte oppdaterte risikovurderinger for 2500 arter. Artsdatabanken har ansvar for å ha oversikt over både de artene som står i fare for å forsvinne, det vil si rødlisteartene, og de artene som utgjør en trussel. Noen av artene vil bli betegnet som nykommere som skal aksepteres, mens andre er invasive og vil bli forsøkt bekjempet eller utryddet. Det vil bli diskusjoner rundt hva som skal aksepteres, forvaltes eller direkte bekjempes.
Nasjonale og fremmede arter
Norsk naturforvaltning tar utgangspunkt i at arter som var utbredt i Norge før år 1800, skal regnes som opprinnelige nasjonale og ikke vurderes som fremmede. Årstallet 1800 er derfor utgangspunkt for hvilken natur og hvilke arter som skal defineres som norsk. Arter som er observert første gang etter år 1800, regnes derfor som fremmedarter eller nykommere.
Noen arter etableres ved at mennesker bevisst eller ubevisst forflytter dem. Det er først når en art har etablert seg og er blitt tallrik, at vi ser omfanget av nyetableringen. En art som mennesket har flyttet til Norge etter år 1800, som sprer seg uten hjelp og som påvirker økosystemet sitt i målbart omfang, kalles en invasiv art.
En ny art som dukker opp i Norge blir risikovurdert for mulig påvirkning på naturmangfoldet. Vurderingene omfatter artens evne til å etablere seg og den mulige påvirkningen det vil kunne ha for andre arter og naturtyper.
Det er ikke gitt at en ny art etablerer en ynglende bestand straks den er observert. Det tok mer enn tjue år med gjentatte utsettinger, før russiske forskere på 1970- og 80 tallet «lyktes» med å etablere kongekrabben på Kolakysten. Deretter gikk det raskt, antallet eksploderte, og arten spredte seg til Norge i løpet av 1990 tallet.
Angår oss alle
I fjordene i nord er det kongekrabben som er den mest velkjente, introduserte arten. På Vestlandet har den japanske sjøpungen Didemnum vexillum med det ikke spesielt positive norske navnet «havnespy», nylig fått mest oppmerksomhet. Kongekrabben er i likhet med andre introduserte arter som stillehavsøsters og pukkellaksen, godt betalte delikatesser.
Sjøpungen derimot har ingen kulinarisk verdi. Arten blir neppe å finne på restaurantenes menykort eller i supermarkedets frysedisk. For arter som har en kulinarisk og kommersiell verdi, kan høsting og konsum bidra til å begrense utbredelse og antall. Arter som ikke kan spises eller utnyttes på annen måte, er mer krevende å begrense. Det krever interesse for og vilje til innsamling på dugnadsbasis. Bekjempelsen kan fort bli en betydelig utgiftspost.
Forvaltning av fremmede arter og bekjempelse av «uønskede» nykommere i et stadig mer foranderlig naturmiljø, er nødvendig for å beskytte naturmangfoldet. Målrettet forvaltning bidrar til avbøtende tiltak mot uheldige inngrep som omplanting, utsetting og i det lange løp også klimaendringer. Vi må være bevisste på at forvaltning av naturens mangfold angår oss alle. Det er et ansvar som er knyttet til menneskelig eksistens.
