Hvor få kan vi bli og likevel levere på samfunnsoppdraget om å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten? Dette oppdraget som også er definert i fiskerilovgivningen.
Når vi nå i stor grad har en lønnsom flåte, må vi spørre om og hvor mye mer strukturering vi trenger. For riset bak speilet ligger der dersom fellesressursene blir samlet på for få hender; grunnrenteskatten.
Hvordan tilbakefallet skal skje
Disse spørsmålene burde høre hjemme når vi nå snakker om kvotemeldingen, og burde i langt større grad være en del av debatten enn de er, og har vært.
For det debatten hittil har handlet om, er i hovedsak om strukturgevinst skal falle tilbake til grunnkvoter eller grunn- pluss strukturkvoter. Som kanskje ikke er så rart for det kan ha økonomiske konsekvenser for de ulike rederi avhengig av hvordan tilbakefallet skjer, og det må en ha forståelse og respekt for. De fleste har strukturert – eller ikke strukturert – ut fra hva de mente lønte seg etter de forutsetninger som ble gitt.
Forventningene om hvordan tilbakefallet skal skje er ulik i næringen. Med ulike forventninger og kanskje betydelige økonomiske konsekvenser må en se på hvilke forutsetninger som ble lagt til grunn av myndighetene, for hvor tilbakefallet skulle skje. De fleste er enige i at inngåtte avtaler må holdes. For enten rederne har valgt å strukturere eller ikke, har de gjort valget i tro om at avtaler blir holdt.
Inngåtte avtaler
Dette er også en av grunnene til at vi ber om at tilbakefallet av strukturgevinst går til grunnkvotene. Hvis en ser på forutsetningene i Stortingsmeldinger og vedtak i Stortinget, er det slik det må ha vært tiltenkt:
Stortingsmelding (2006–2007) – Strukturpolitikk for fiskeflåten: Tilbakefall til grunnkvote er i tråd med forarbeidene og stortingsmeldingen som ga tydelig uttrykk for at strukturgevinsten skulle tilbake til grunnkvoter ved utløp av perioden.
Høyesterettsdom: Volstad-dommen fra 2013 la til grunn at tilbakefallet skulle til grunnkvoter. I innledning til dommen henvises det til Stortingsmeldingen fra 2006-2007-Strukturpolitikk for fiskeflåten, som forutsetter at strukturkvoten etter utløpet av tidsperioden blir omfordelt innad i fartøysgruppen og derved blir en del av fartøyenes grunnkvote.
Næringskomiteen: Tilbakefall til grunnkvoter ble lagt til grunn i behandlingen av den første kvotemeldingen (Solberg-regjeringen) i 2020. Fordelingen av strukturgevinst etter grunnkvote var et av premissene som ble lagt til grunn for Næringskomiteens vedtak.
Vedtak i Stortinget: I forbindelse med den første kvotemeldingen i 2020 vedtok Stortinget at regjeringen skulle «sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøysgruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote.»
Hva som her var ment framstår som klart.
Juridisk hierarki
I debatten henvises det til en instruks fra 2016 – Fordeling av strukturgevinster i kystfiskeflåten- som et «sannhetsbevis» på at tilbakefall skal til grunn- og strukturkvoter.
Instruksen er departementet sin tolkning av strukturforskriften for kun kyst, og om avkortning. Kyst og hav har som kjent forskjellige strukturforskrifter. Om instruksen trumfer en stortingsmelding, i dette tilfelle St.meld. om Strukturpolitikk for fiskeflåten, og en høyesterettsdom er en annen sak.
Det er også gjort et poeng av hva som har vært praksis ved avkortning. Men tilbakefall av strukturgevinst er ikke det samme som avkortning, og fordeling av utgåtte strukturkvoter er ikke det samme som fordeling av avkortning. Dette påpeker også departementet. Praksis knyttet til fordeling av strukturgevinst ved avkortning kan ikke legge føringer på hvordan tilbakefallet av strukturgevinst skal skje.
Bonusen
Denne bakgrunnen er i stor grad avgjørende for vårt standpunkt. Men også målet om en levende kyst. Vi ønsker en kyst med aktivitet og arbeidsplasser, en fiskereid flåte med spredt eierskap. Fordeling til både grunn- og strukturkvoter kan gi økt insentiv til ytterligere strukturering og ytterligere sentralisering og konsentrasjon av rettigheter. Et tilbakefall til grunnkvoter vil trolig ikke gire struktureringen på samme måte.
Kysten og fiskerinæringen har blitt bygget på at en avtale er en avtale og at en avtale holdes. Slik må det også være fremover, og vi forventer at styresmaktene står fast ved avtalene som er inngått. Det er til det beste for en levende kyst.
Som bonus fortsetter vi da også å levere på samfunnsoppdraget.
