Næringen vår er gjennomregulert. «Alt» skal rapporteres og kontrolleres. Hele tiden. Både fiskere, oppdrettere og industrien. Hvert år går det med hundrevis av årsverk. Kostnadene er betydelige.
Rapporteringskravene fra ulike statlige etater vokser. Det stilles nå krav til at de mindre fartøyer, en-manns-fartøyer, rapporterer når de går på sjøen, hvor de fisker, hva de fisker osv. Før om åra, har fiskerne gått på havet og rapportert når de har kommet på land.
Må det være slik?
En kunnskapsbasert forvaltning bygges på tilgang til gode og etterrettelige data hentet inn gjennom forskning og rapportering fra næringsaktørene. Når sjømatnæringen år etter år setter stadig nye rekorder i eksport og verdiskaping, må vi anerkjenne at næringens suksesser blant annet bygger på god forvaltning av ressursene og miljøet. Uten gode data hadde det ikke vært mulig.
Innsamling av data og rapportering handler ikke om overvåking. Det er den enkelte fiskebåt, det enkelte fiskemottaket, den enkelte fiskeren og den enkelte fiskeindustrimedarbeider sine bidrag inn i samfunnsoppdraget om å forvalte det fantastiske havet vårt – for vår tid og fremover. Så kan det selvsagt diskuteres hva som er de riktige systemene for rapportering.
Vern av kysttorsken
I Cod Cluster har vi søkt å gi våre bidrag. Blant annet har vi og Egga Utvikling AS et prosjekt som gjennomføres av Melbu Systems AS, og med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, for å utvikle teknologi for automatisk veiing og telling av fisk. Et annet prosjekt vi skal gjennomføre i 2023, er å utvikle et system for automatisk rapportering av fisk som fanges levende, settes i merd, evt. fôres og foredles.
Data som produseres skal i første rekke brukes av bedriftene, men de gir også et meget godt grunnlag for enklere og bedre rapportering, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning.
Forslaget om havdeling er ute på høring med frist 31. januar. I skrivende stund er det mange som sitter med spissede penner og utformer sine høringsinnspill.
Når Fiskeridirektoratet foreslår nye regler for havdeling, er vern av kysttorsken begrunnelsen. Kysttorsken er under press, og det er i nasjonens og næringens interesse å beskytte den. Slik sett er forslaget godt begrunna.
Endringer i reguleringene, som ny inndeling av havet innebærer, har konsekvenser. Derfor er det viktig at kunnskapsgrunnlaget for beslutningene er så godt utredet som mulig, slik at negative konsekvenser forstås og kan, om mulig, tas hensyn til.
Havdeling
Det er svært viktig at slike forslag blir godt utredet. Data finnes i alle de rapporter som fiskerne sender inn daglig.
Som en gruppering som jobber med det formål å få til mer helårlighet i torskenæringen og ikke minst opprettholde de bærekraftige kystsamfunnene, mener Cod Cluster at forslaget om havdeling kan få store konsekvenser for landindustrien, spesielt i Finnmark, og at grunnlaget for satsingen på levendefangst og -lagring kan falle helt bort.
Så hvordan kan tallmaterialet som forvaltningen sitter på hjelpe næringen vår slik vi oppfyller de politiske ambisjonene om at dette skal være en helårlig næring og at vi skal videreføre de bærekraftige kystsamfunnene? Samtidig som vi verner kysttorsken?
Vi har ikke svaret, men vi har startet jobben med å samle data til vår høringsuttalelse. Målet er å få tilgang på så mye og relevant data at vi så langt det er mulig, kan lage en faktabasert uttalelse over konsekvensene en havdeling kan få for flåten og ikke minst for landindustrien.
Vårt budskap er at vi trenger gode, og i noen tilfeller bedre data for å løfte beslutningsgrunnlaget både i bedriftene og i forvaltningen, slik vi arbeider helt konkret med. Da må det legges mye mer innsats i å utvikle mer effektive og sømløse metoder, som ikke krever så mye tidsbruk, noe dagens teknologi gir gode muligheter for. Da blir det også lettere å vinne aksept i næringen for de mange krav til rapportering.
